Redigerer Sparta (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Sparta territory.jpg|thumb|Spartas territorium]]
:''Utdypende artikkel: [[Spartas historie]]''
Rundt midten av det [[6. århundre f.Kr.]] var det sørlige [[Peloponnes]] spartansk territorium. Det var den største staten i Hellas med et areal på 8050&nbsp;km². Territoriet var delt i to deler, [[Lakonia]] og [[Messenia]] som var delt av [[Taygetos]]fjellene. I motsetning til andre greske byer kontrollerte Sparta mye dyrkbar jord. De tidligste arkeologiske bevisene for bosetning i Sparta dateres rundt 950 f.Kr.

Klassiske kilder forteller oss at Sparta ble grunnlagt i det 10. århundre f.Kr. Det bestod av de fire landsbyene Pitane, Mesoa, Limnai og Konooura som senere ble forent under et styre.

Sparta begynte ekspansjonen sakte, men sikkert. Den underlagte befolkningen i Lakonia ble enten [[helotene|heloter]] eller [[perioikene|perioiker]]. Helotene beholdt sitt jordbruksland, men ble krevd å levere halvparten av det de dyrket til den spartanske staten, mens perioikene var innbyggere i byene som forble autonome, med unntak av utenrikspolitikk og militærpolitikk. Perioikene utgjorde en vital del av det spartanske samfunnet. Perioikene arbeidet som handelsmenn, håndverkere og kunstnere siden spartanerne hadde forbud mot å drive med ikke-militære sysler. Fra 650 til 620 f.Kr. førte Sparta Messenia under sin kontroll. Sparta ble beseiret av byen [[Argos]] og senere av [[Tegea]]. Det var i etterkant av den messenianske krigen og de påfølgende nederlagene at den unike spartanske livsformen utviklet seg og som gjorde Sparta berømt i antikkens Hellas.

Fra 550 f.Kr. og fremover ser det ut til at målene til Sparta, om en sterk og effektiv militærmakt, ble oppnådd. Sparta led ikke under styret til noen [[tyrann]]er eller diktatorer, og dens [[falanks]]er ble regnet som ubeseierlige. Sparta hadde den mektigste hæren i antikkens Hellas og var den mektigste staten før [[Athen]]s vekst, og mange hevder at den forble det også etterpå. Sparta og Athen var nølende allierte mot [[perserriket|perserne]], men ble rivaler deretter. Den største rekken med konflikter mellom de to statene som endte i det athenske imperiets undergang, kalles [[Peloponneskrigen|Peloponneserkrigen]]. Athenske forsøk på å kontrollere Hellas, og å ta over Spartas rolle som «[[hellenisme]]ns vokter», var mislykkede.

Det første nederlaget til en spartansk [[hoplitt]]hær i full styrke skjedde i [[slaget ved Leuktra]] i [[371 f.Kr.]]. Etter dette mistet Sparta sin status som den dominerende greske [[bystat]], mye på grunn av tapet av [[helotene]]. Da [[Aleksander den store]] dukket opp, var Sparta bare en skygge av sin tidligere storhet, og de klamret seg til en isolert uavhengighet. Under [[punerkrigene]] var Sparta alliert med [[Romerriket]]. Spartansk politisk uavhengighet tok slutt da byen ble overmannet av sin gamle rival Argos og tvunget inn i [[det akhaiske forbund]].

Spartanerne fortsatte sin levemåte selv etter den romerske erobringen av Hellas. Byen ble en turistattraksjon for den romerske elite, som kom for å observere de «uvanlige» spartanske tradisjonene. Etter katastrofen som den romerske imperielle hæren opplevde i [[slaget ved Adrianopel (378)]] skal en spartansk [[falanks]] ha møtt og beseiret en styrke av plyndrende [[vestgotere]] i et slag. Der finnes ingen håndfaste bevis for at dette virkelig skjedde.