Redigerer Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (avsnitt)

== Historie ==
=== Bakgrunn ===
Etter 12 år med nazistisk diktatur var partilandskapet i Tyskland grundig ødelagt og dette gjorde det vanskelig å få til en ny start. Derfor gjaldt det for okkupasjonsmaktene å skape grunnlag for et samfunnsliv. Sovjetunionens militæradministrasjon i [[Tyskland]] ([[SMAD]]) utstedte [[10. juni]] [[1945]] Ordre nr. 2. Denne skulle gi mulighet for antifascistiske og demokratiske partier og frie organisasjoner til å eksistere.

Sentralkomiteen i [[SUKP]] gav tyske kommunister som hadde overlevd den annen verdenskrig, mulighet, etter omfattende studier i Moskva, til å dra til Øst-Berlin. Først drog gruppen ledet av Ulbricht, Ackermann og Sobottka. De fikk i oppgave å bygge forvaltning i Berlin, Sachsen og Mecklenburg og skaffe Sovjetunionen et demokratisk anskinn. En av kadrene var [[Wolfgang Leonhard]], som senere flyktet til Vest-Tyskland.

Allerede [[11. juni]] [[1945]] trådte sentralkomiteen i [[KPD]] frem med sitt grunnleggingsopprop for første gang. Denne raske reaksjonen var mulig nettopp på grunn av den ovenfornevnte Ullbricht-gruppens reise fra Sovjet. 

Under massivt trykk fra den sovjetiske okkupasjonsmakt og [[KPD]]-ledelsen og med støtte fra ledende sosialdemokrater forberedte [[SPD]]- og [[KPD]]-medlemmer seg på sammenslåing av de to partiene. I [[desember]] [[1945]] ble det arrangert en konferanse der tredve førende representanter fra hvert parti deltok. Emnet for konferansen var sammenslåingen av partiene.

=== Stiftelse ===
21. og [[22. april]] [[1946]] samlet det seg representanter for KPD og SPD, æresgjester og tilskuere for å gjennomføre et felles landsmøte for SPD og KPD. Fra SPD deltok 548 delegerte (blant disse 103 fra den vestlige okkupasjonsonen) og fra KPD 507 delegerte (blant disse 127 fra den vestlige okkupasjonsonen). Disse representerte rundt {{formatnum:680000}} sosialdemokratiske og {{formatnum:620000}} kommunistiske partimedlemmer i den sovjetiske okkupasjonsonen. Møtet ble åpnet med [[Fidelio]]-overtyren av [[Beethoven]]. Deretter kom [[Wilhelm Pieck]] og [[Otto Grotewohl]] frem fra hver sin side av scenen og trykket hverandres hender. Denne symbolske handlingen ble til SEDs emblem.

Okupasjonsmaktene ga tillatelse for partiene separat for hver okkupasjonsone. Partiene eksisterte juridisk uavhengig av hverandre i hver sone. Sammenslåingen av [[Kommunistische Partei Deutschlands]] med [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]] var opprinnelig tenkt å skulle gjelde hele Tyskland, ikke bare den sovjetiske okkupasjonsonen. Det ble imidlertid klart at [[SPD]] og [[KPD]] i de tre andre okkupasjonsonene ikke kom til å gjøre dette.

=== I Vest-Berlin ===
Også i [[Berlin|Vest-Berlin]] slo KPD og SPD seg sammen under navnet Sozialistische Einheitspartei Westberlins, [[SEW]], selv om SPD kort tid etter opprettet en ny lokalavdeling, og fra [[1962]] hadde dette en egen ledelse. Til tross for minimal oppslutning og for at det var svært upopulært i befolkningen kunne SED Vest-Berlin opprettholde et større partiapparat fordi det ble finansiert av regimet i DDR. Etter DDRs sammenbrudd falt fundamentet for partiet bort, og [[Sozialistische Einheitspartei Westberlins|SEW]] ble nedlagt i [[1991]].

=== Maktmonopol ===
På slutten av 1940-tallet begynte SED å renske ut de mest hardnakkede sosialdemokratene fra sine rekker og det utviklet seg mer og mer i tråd med andre kommunistpartier i østblokken. Selv om andre partier fortsatte å eksistere sammen med SED var de av Sovjetunionen tvunget til å delta i den såkalte Nasjonale Front, en i navnet demokratisk koalisjon av partier som i praksis var totalt kontrollert av SED. Ved å sikre at kommunister dominerte på valglister lagt frem av den Nasjonale Front kunne SED effektivt sikre at det fikk den sammensetningen det ønsket i alle styringsorganer i først den sovjetiske okkupasjonsonen og fra [[1949]] i [[DDR]].

=== Etter murens fall ===
[[Bilde:Bundesarchiv Bild 183-1990-0123-027, Berlin, SED-Symbol an ehem. ZK-Gebäude.jpg|thumb|SED-logoen på sentralkomiteens [[Haus am Werderschen Markt|tidligere hovedkvarter ved Werderschen Markt]] I Berlin i januar 1990. Merket ble demontert før [[Øst-Tyskland|Øst-]] og [[Vest-Tyskland]] ble [[Tysklands gjenforening|gjenforent]] 3. oktober samme år.]]
Partiets etterfølger etter 1990 kalte seg først Sozialistische Einheitspartei Deutschlands-Partei des Demokratischen Sozialismus (SED-PDS) og senere bare [[Partei des Demokratischen Sozialismus]] (PDS). I [[2005]] skiftet det så navn til [[Die Linkspartei|Die Linkspartei.PDS]]. I [[2007]] etablerte partiet sammen med [[Arbeit & soziale Gerechtigkeit – Die Wahlalternative]] (WSAG) det nye partiet [[Die Linke]].