Redigerer
Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Krigsfangene== [[Fil:Sponfugl AAM25883 a.jpg|left|mini|Lykkefuglen var en tradisjonell trefigur i Nordrussland.]] {{sitat| Skjebnen til russere, tsjekkere og andre slaviske folkeslag bryr jeg meg ikke om, om de har et godt liv eller ikke, eller om de sulter i hjel. Dette interesserer meg bare for så vidt vi kan bruke dem som slaver.|[[Heinrich Himmler]]<ref>Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 302</ref> }} Tyske myndigheters bruk av krigsfanger som tvangsarbeidere under 2.verdenskrig er et stort og viktig tema, og historikernes undersøkelser er bare såvidt begynt. Vi vet nå at mer enn 7 millioner militære krigsfanger fra alle de allierte nasjoner ble brukt som tvangsarbeidere i bygging av fangeleirer, veier, jernbaner og i gruvevirksomhet, tømmerhogst, jordbruk og industri. Forskningen på dette temaet tok først (1980-tallet) utgangspunkt i kravene om erstatning fra de berørte, deretter mer detaljert om de ulike aktørenes roller og betydningen for krigens gang. [[Wehrmacht]]s soldater og offiserer var ikke alltid korrekte profesjonelle soldater, dette viste seg særlig på Østfronten; de var grundig indoktrinert av nazi-propagandaens [[rase]]teorier. Ikke bare jødene, men også [[slaviske folkeslag]] ble plassert i kategorien «[[Untermensch|Untermenschen»]]. Dette fikk stor betydning for kampene på [[østfronten]], som fra tysk side var en [[utslettelseskrig]]. Vanlig militære prinsipper og praksis ble lagt til side.<ref>Prisoners of War and Forced Labour. Histories of War and Occupation. ed. by Marianne Neerland Soleim. Cambridge Scholars Publishing, Newcastle upon Tyne 2010. vi, 247 pp.</ref> Av betydning var det også at Sovjetunionen ikke hadde ratifisert [[Genève-konvensjonen]]; det betød at sovjetiske soldater sto uten formelle rettigheter som krigsfanger. [[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|Nazi-Tyskland angrep Sovjetunionen]] 22. juni 1941. Tyske tropper gjorde raske framstøt mot øst, og sovjetiske styrker ble lett omringet i knipetangsmanøvere. Det ble på kort tid tatt store mengder sovjetiske krigsfanger. Nazistenes mål med invasjonen var ikke bare militær seier over motstanderen. Sovjetunionen skulle tilintetgjøres, områdene i øst skulle utnyttes, utbyttes og koloniseres. Innbyggerne i øst, de slaviske folk, var ansett som en "mindreværdig" rase og skulle utryddes. De var i beste fall tiltenkt en rolle som rettsløse slavearbeidere. I løpet av hele krigen ble 5,7 millioner sovjetiske soldater tatt til fange. Da krigen var over, fire år seinere, var 3,3 millioner av disse døde.<ref>Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 10-11</ref> Partifunksjonærer, ledende personligheter, jøder og asiater skulle skilles ut fra de andre fangene, sendes i konsentrasjonsleirer og drepes. Men drapene på krigsfanger var ikke begrenset til dette. I 1941 og -42 var regelen den at [[Sovjetiske krigsfanger 1941-42|sovjetiske krigsfanger]] skulle henrettes. Det ble utført massehenrettelser med [[nakkeskudd]] og slaktekniv. Mange var også offer for eksperimenter med gass som drapsvåpen.<ref>Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 12 -15</ref> De 10 000 sovjetiske krigsfangene som bygde [[IG Farben]]s industrianlegg i [[Monowitz]] fra 1941 og utover var de første som ble tatt livet av med gassen [[Zyklon B]] – som det første forsøk på industriell henrettelse av store mengder mennesker.<ref>Prisoners of War and Forced Labour. Histories of War and Occupation. Ed. by Marianne Neerland Soleim. Cambridge Scholars Publishing, Newcastle upon Tyne 2010. VI, 247 pp.</ref> Først i 1942–1943 ble krigsfangene i større grad satt i tvangsarbeid. Selv om de ble behandlet dårlig ga det faktisk større muligheter til å overleve. {{sitat|I oktober 1941 snudde Hitler og ga ordre om at fangene skulle settes inn i den tyske krigsindustrien. Avgjørelsen var som en benådning for en dødsdømt mann. |Magne Haugland <ref>Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 16</ref>}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider med kildemaler som bruker ubenevnte parametre
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon