Redigerer Sotsji (avsnitt)

== Historie ==
Fra [[700-tallet]] til [[1600-tallet]] tilhørte området kongene av [[Georgia]], som bygde et dusin kirker der. I bydelen Loo står ruinene etter en bysantinsk [[basilika]] fra [[1200-tallet]]. Fra 1600-tallet ble kysten dominert av [[Det osmanske rike]]. Etter [[Den russisk-tyrkiske krig (1828–1829)]] ble byen formelt avstått til [[Russland]] i [[Adrianopeltraktaten]] i [[1829]].

Byen ble grunnlagt i [[1838]] som fortet og bosetningen '''Aleksandrija''' (Александрия). Fortet fikk imidlertid det nye navnet '''Navaginskij''' (Навагинский) allerede i 1839. Under [[Krimkrigen]] ble det oppgitt av de russiske styrker, og ble ikke gjenoppbygd før i 1864 som utposten '''Dakhovskij ''' (Даховский). I 1874 fikk utposten det nye navnet '''Dakhovskij Posad '''(Даховский Посад).

Byen fikk så navnet Sotsji i [[1896]]. Det nye navnet er fra [[ubysk språk|det ybiske språk]]s navn på elven som renner gjennom byen, ''Soatsjsje'' (eventuelt fra det [[adygeisk språk|adygeiske språk]]s versjon ''Sjatsja'').

I [[Sovjetunion]]ens tid utviklet byen seg til en svært populær kur- og badeby. [[Josef Stalin]] bygde seg en [[datsja]] der, og den regnes for å ha vært hans yndlingsdatsja. Den russiske stat har fremdeles et representasjonssted der, dit man av og til bringer utenlandske dignitærer.

Sotsji har mange hoteller, sanatorier og mineralbad.