Redigerer Sotsji (avsnitt)

== Historie ==
Fra [[700-tallet]] til [[1600-tallet]] tilhørte området kongene av [[Georgia]], som bygde et dusin kirker der. I bydelen Loo står ruinene etter en bysantinsk [[basilika]] fra [[1200-tallet]]. Fra 1600-tallet ble kysten dominert av [[Det osmanske rike]]. Etter [[Den russisk-tyrkiske krig (1828–1829)]] ble byen formelt avstått til [[Russland]] i [[Adrianopeltraktaten]] i [[1829]].

Byen ble grunnlagt i [[1838]] som fortet og bosetningen ''Aleksandrija'' (Александрия). Fortet fikk imidlertid det nye navnet ''Navaginskij'' (Навагинский) i 1839. Den [[Det russiske keiserdømmet|russiske]] erobringen av Kaukasus fra 1700-tallet til 1864. Stammefolkene i Kaukasus sto lenge i mot den russiske erobreren, og [[Tsjerkessere|tsjerkesserne]] var den folkegruppen som holdt ut lengst.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt5hjc6s|tittel=The Circassian Genocide|etternavn=Richmond|fornavn=Walter|dato=2013|utgiver=Rutgers University Press|isbn=978-0-8135-6067-0}}</ref><ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907569|tittel=Finskebukta til Beringstredet|forfatter=Leitzinger, Antero|forlag=Det Beste|utgivelsesår=1996|isbn=8270102555|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091706011|tittel=Etnisk nasjonalisme|forfatter=Grannes, Alf|forlag=TANO|utgivelsesår=1994|isbn=8251832535|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref> De fleste overlevende tsjerkessere etter den russiske erobringen  ble tvangsflyttet til [[Det osmanske rike|Det osmanske riket]], det kan ha vært rundt 1 million mennesker og en betydelig andel (30-50 %) døde av sult, sykdom eller voldsbruk. Disse hendelsene har siden sent 1980-tall blitt omtalt som [[folkemord]] utført av tsarens regime. Tsjerkessernes sak ble kjent på nytt da Sotsji ble arrangør av [[Vinter-OL 2014|olympiske vinterleker i 2014]]. Sotsji-området står sentralt i tsjerkessernes historie som det siste stedet der de opprettholdt motstand mot tsar-regimet; en stor del av de deporterte tsjerkesserne ble sendt med båt fra Sotsji. Ifølge tsjerkessiske aktivister er [[Krasnaja Poljana]], der en en stor del av den infrastrukturen for OL ble oppført, en massegrav med flere tusen massakrerte tsjerkessere fra 1800-tallet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Circassians and the Politics of Genocide Recognition|publikasjon=Europe-Asia Studies|url=https://www.jstor.org/stable/43964918|dato=2015|fornavn=Maja|etternavn=Catic|serie=10|bind=67|sider=1685–1708|issn=0966-8136|besøksdato=2025-02-07}}</ref>

Under [[Krimkrigen]] ble det oppgitt av de russiske styrker, og ble ikke gjenoppbygd før i 1864 som utposten ''Dakhovskij''  (Даховский). I 1874 fikk utposten det nye navnet ''Dakhovskij Posad'' (Даховский Посад).

Byen fikk så navnet Sotsji i [[1896]]. Det nye navnet er fra [[ubysk språk|det ybiske språk]]s navn på elven som renner gjennom byen, ''Soatsjsje'' (eventuelt fra det [[adygeisk språk|adygeiske språk]]s versjon ''Sjatsja'').

I [[Sovjetunion]]ens tid utviklet byen seg til en svært populær kur- og badeby. [[Josef Stalin]] bygde seg en [[datsja]] der, og den regnes for å ha vært hans yndlingsdatsja. Den russiske stat har fremdeles et representasjonssted der, dit man av og til bringer utenlandske dignitærer.

Sotsji har mange hoteller, sanatorier og mineralbad.