Redigerer Sonoffer (avsnitt)

==Begrep i kristen troslære==
{{utdypende|Forsoning (kristendom)}}
I [[kristen]] troslære og vanlig [[forkynnelse]] brukes «sonoffer» først og fremst om [[Jesus]]' [[korsfestelse]] og død. Betydningen av denne [[menneskeofring]]en tolkes litt forskjellig i ulike kirker og teologiske tradisjoner. Jesus offerdød forklares vanligvis som en gjenopprettelse av forholdet mellom [[Gud]] og menneskene, etter at det var blitt brutt og ødelagt gjennom «[[syndefallet]]».{{tr}}

Ifølge [[skapelsesberetningen]]e i ''[[Andre Mosebok]]'' i ''[[Det gamle testamentet]]'' dikterte den allvitende guddommen visse forbud da han skapte [[Adam og Eva]], de første menneskene, «i sitt bilde» i den [[paradis]]iske [[Edens hage]].<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1+Mos+2&type=and&book2=-1&searchtrans= ''Første Moseboks'' kapittel to om «mennesket i Edens hage»]</ref> Da paret, delvis fristet av den [[djevel]]ske slangen<!-- og dels ledet av [[fri vilje]]-->, likevel var ulydige mot «[[Skaperen]]», brøt forbudet og spiste frukt fra det som er kjent som [[Kunnskapens tre]], jaget Gud dem ut av hagen.<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1+Mos+3&type=and&book2=-1&searchtrans= ''Første Moseboks'' kapittel tre om Adam og Eva som spiser av Kunnskapens tre og fordrives ut av Edens hage]</ref> Straffen for lovbruddet var døden. Menneskene hadde dermed selv brakt synd, [[lidelse]] og [[død]] inn i verden. Gjennom «[[arvesynd]]en» skal dessuten alle etterkommere bli født like skyldige, syndige og dødelige.{{tr}}

Ordene «[[forsoning (kristendom)|forsoning]]»<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=forsoning&type=and&book2=-1&searchtrans= Søk på ordet «forsoning» i ''Nettbibelen'']</ref> og «soning»<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=soning&type=and&book2=-1&searchtrans=&start=51 Søk på ordet «soning» i ''Nettbibelen'']</ref> opptrer flere steder i den norske [[bibeloversettelse]]n. I ''[[Tredje Mosebok]]'' i ''Det gamle testamentet'' beskrives [[israelittene]]s årlige [[Jom kippúr|forsoningsdag]] da ypperstepresten skaffer hele Israels folk soning for skyld, lovbrudd og synder i det foregående året ved å legge dem på en [[syndebukk]] som jages ut i ørkenen for å dø med alle overtredelser og urenheter.<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=3+Mos+16&type=and&book2=-1&searchtrans= ''Tredje Moseboks'' kapittel 16 om «Den store forsoningsdagen»]</ref> Forsoningsdagen (''[[yom kippur]]'') er fortsatt en bots- og fastedag i det jødiske religiøse året. Dette regnes som den [[hellig]]ste dagen da deltakerne får [[tilgivelse]] for synder begått mot Gud, og da en har søkt tilgivelse fra sine medmennesker for urett begått direkte mot dem.<ref name="SNL_forsoningsdagen">[https://snl.no/forsoningsdagen ''Store norske leksikon'' om «forsoningsdagen»]</ref> Dagen markeres med [[syndoffer]], offer for synder som blir begått uten [[fri vilje|vilje]], men skyldes menneskenes ufullkommenhet.{{tr}} [[Moseloven]] beskriver detaljerte regler for hvilke syndofferdyr som skal bli båret fram når. De varierer fra okser til duer.

Forsoning, forlikelse og [[bot]], først og fremst mellom Gud og mennesker, er et gjennomgående tema i ''[[Bibelen]]''. Et annet klassisk eksempel er historien om [[Noah]] som etter [[syndefloden]] gjennom et [[brennoffer]] inngår en pakt med Gud om at han aldri mer skal forbanne jorda.<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1+Mos+9&type=and&book2=-1&searchtrans= ''Første Moseboks'' kapittel 9 om «Guds pakt med Noah»]</ref>

Flere kristne tolker Jesu liv, død og oppstandelse som en slags [[profeti]]sk oppfyllelse av den store forsoningsdagen og anser at Jesus, som syndofferbukken i ørkenen, «bærer mennesknes synder». For å oppnå forsoning med den ulydige menneskeheten, tillot den rettferdige guddommen å torturere og drepe Jesus, sin egen sønn, som ifølge [[treenighetslæren]] også er Gud selv og i tillegg et fullstendig menneske.  Jesus’ død ble dermed et «sonoffer» for alle menneskers straffeskyld overfor den allmektige guddommen. Menneskene gjenløses ved Jesu nødvendige offehandling: Jesus «er kommet for å gi sitt liv som løsepenger for de mange» (Matt 20, 28). Dette legger grunnlaget for at rettroende kristne skal kunne bli frelst, få [[nåde]] og [[tilgivelse]] av Gud og dermed tilgang til evig liv under hans [[teokrati]]ske beskyttelse etter at kroppen dør på jorda og [[sjel]]en fortsetter. Gud ofret altså seg selv til seg selv for å oppfylle sine egne regler og sin egen plan.

«[[Nyordningen]]» i forholdet mellom Gud og mennesker etter at Jesus ble [[henrettelse|henrettet]] i deres sted, og deretter [[mirakel|mirakuløst]] [[gjenoppstandelse|gjenoppstod]] fra de døde, er et hovedpoeng i «[[Den nye pakten]]» i ''[[Det nye testamentet]]''.<ref name="SNL-pakt">[https://snl.no/Det_nye_testamente''Store norske leksikon'' om den gamle og nye pakt i ''Bibelen'' i artikkelen «Det nye testamentet»]</ref> I motsetning til «[[Den gamle pakten]]» i ''Det gamle testamentet'', som omfattet [[Moseloven]] og Guds særlige [[velsignelse]] av [[jødene]] som sitt «[[utvalgt folk|utvalgte folk]]», og ble beseglet med daglige soningsoffer og okseblod,<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=utY2AwCVpP5hb7pn9FUBs4KZ9frunK9/0QAttB5BQg7C5SZs2LqfQrHhFKIFphtk+SyaQCbdUBU= ''Andre Moseboks'' kapittel 29 om prestevigselen og det daglige soningsofferet i Moseloven]</ref> gjelder den nye avtalen alle mennesker gjennom [[ofring]] av [[Jesu blod]]. Jesu «stedfortredende død» var altså en soning av den guddommelige [[dødsstraff]]en alle mennesker har fortjent for sine synder. Jesus offergjerning anses imidlertid som ufortjent.

[[Den katolske kirken]]s [[katekisme]] forklarer korsfestelsen med Guds kjærlighet til menneskene, at han elsket «oss og sendte sin sønn som sonoffer for våre synder" (1 Joh 4, 10).<ref name="katolsk-katekisme-2">[http://www.katolsk.no/tro/kkk/k1_20 Den katolske kirkes katekisme: 2. avsnitt: Jesus døde korsfestet]</ref> Katolikkene mener at «Det var Gud som var nærværende i Kristus og gjennom Ham forsonet verden med seg» (2 Kor 5, 19), at [[Jesus Kristus]] oppfyller « den lidende tjeners soningsverk» «ved å være Faderen lydig i kjærlighet til døden på korset» og at «Det er kjærligheten "inntil enden" (Joh 13, 1) som gjør Kristi offer til et frelses- og sonoffer, til syndoffer og forsoningsoffer».<ref name="katolsk-katekisme-2"/>