Redigerer Solsystemets oppdagelse og utforskning (avsnitt)

== Observasjoner med teleskop ==
[[Fil:NewtonsTelescopeReplica.jpg|miniatyr|En tro kopi av Isaac Newtons teleskop.]]
Den første utforskningen av solsystemet ble gjennomført ved studier gjennom teleskop da [[astronom]]er begynte å ta bilder av de objektene som var for svake til å kunne betraktes med det blotte øyet.

[[Galileo Galilei]] var den første som oppdaget fysiske detaljer på den enkelte objektene i solsystemet. Han oppdaget at [[månen]] hadde [[Nedslagskrater|kratre]], at [[solen]] var dekket med [[solflekk]]er og at [[Jupiter]] hadde [[Jupiters måner|fire måner]] som kretset rundt den.<ref name="Weisstein" />

[[Christiaan Huygens]] fortsatte Galileo Galileis studier og oppdaget [[Saturns måner|Saturns måne]] [[Titan (måne)|Titan]] og formen på [[Saturn#Saturns ringer|Saturns ringer]].<ref name="ESA Space Science" /> [[Giovanni Domenico Cassini]] oppdaget senere ytterligere fire av [[Saturn]]s måner, [[Saturns ringer#Cassini-delinga|Cassini-delinga]].<ref name="SEDS" />
[[Fil:Mercury transit 2.jpg|miniatyr|venstre|Solen fotografert gjennom et teleskop ved hjelp av et spesialfilter. Solflekker og [[kantformørking]] kan tydelig sees på bildet.]]
[[Edmond Halley]] innså i 1705 at de gjentatte observasjonene av [[Halleys komet|en komet]] egentlig kom fra samme objekt som regelmessig kom tilbake hvert 75.&ndash;76.&nbsp;år. Dette var det første beviset på at noe annet enn planetene kretset rundt solen.<ref name="UoT" /> På denne tiden (1704) dukket begrepet «Solar System» («solsystemet») opp på engelsk.<ref name="Douglas Harper" />

I 1781 spanet [[William Herschel]] etter [[dobbeltstjerne]]r i [[stjernebilde]]t [[Tyren]] da han oppdaget det han trodde var en ny [[komet]]. Etter å ha studert objektets baner viste det seg imidlertid å være en ny planet, [[Uranus]].<ref name="enotes" />

[[Giuseppe Piazzi]] oppdaget [[dvergplanet]]en [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] i 1801. Et mindre objekt mellom [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]] som opprinnelig var trodd å være en planet. Etterfølgende oppdagelser av tusenvis av mindre objekter i samme område førte imidlertid til at disse ble omklassifisert som [[asteroide]]r.<ref name="Foderà" />

I 1846 førte uregelmessigheter i Uranus' bane til mistanker om at planeten ble påvirket av [[gravitasjon]]en fra en større, ytre planet. [[Urbain Le Verrier]]s betraktninger ledet etterhvert til [[Oppdagelsen av Neptun|oppdagelsen]] av [[Neptun (planet)|Neptun]].<ref name="Planets" />

Selv om tidspunktet for «oppdagelsen» av solsystemet er omdiskutert, var det tre observasjoner på 1800-tallet som til slutt avgjorde dets natur og plass i [[universet]]. Til å begynne med lyktes [[Friedrich Bessel]] i å måle en stjerne[[parallakse]] i 1838, en åpenbar forandring i posisjonen for en stjerne på grunn av jordens ferd rundt solen. Dette var ikke bare det første direkte, eksperimentelle beviset for det [[Heliosentrisme|heliosentriske verdensbildet]], men det avslørte også, for første gang, den enorme avstanden mellom solsystemet og [[stjerne]]ne.{{tr}}

I 1859 brukte [[Robert Bunsen]] og [[Gustav Kirchhoff]] det nylig oppfunnede [[spektrometer]]et til å undersøke solens spektrale signatur. De oppdaget da at den bestod av de samme [[grunnstoff]]ene som jorden og etablerte for første gang en fysisk kobling mellom jorden og himmelen.<ref name="AIP" /> Til slutt sammenlignet [[Angelo Secchi]] den spektrale signaturen for solen med de andre stjernene og delte disse inn i klasser, hvorav solen regnes som en [[Gul dverg|gul stjerne]]. At de inneholdt samme grunnstoff anså han som et bevis for at solen var en stjerne,<ref name="Darling" /> noe som førte til teorien om at andre stjerner kunne ha egne [[planetsystem]]. Det tok imidlertid nærmere 140&nbsp;år før det kunne bevises.{{tr}}

Ytterligere ujevnheter i de ytre planetenes baner førte til at [[Percival Lowell]] dro konklusjonen om at ytterligere en annen planet, «[[Planet X]]», måtte ligge utenfor Neptun. Etter hans død fortsatte hans observatorium, [[Lowell Observatory]], letingen, og [[Clyde Tombaugh]] fant til slutt [[Pluto]] i 1930. Pluto viste seg imidlertid å være for liten til å ha kunnet påvirke banen til de ytre planetene, så oppdagelsen var derfor en tilfeldighet. Som Ceres ble den i starten ansett å være en planet, men da ytterligere objekter med samme størrelse ble oppdaget i dens nærhet, ble den omklassifisert til [[dvergplanet]] av [[IAU]] i 2006.<ref name="Planets"/>

De første bevisene for andre planetsystem enn vårt eget ble oppdaget i 1992 (alt i 1989 oppdagdes det som kan være en [[eksoplanet]], men det er enda ikke bekreftet). Planetsystemet kretset rundt [[pulsar]]en [[PSR B1257+12]]. Tre år senere ble [[51 Pegasi b]], den første eksoplaneten som kretset rundt en sollignende stjerne, oppdaget. Frem til 18. juli 2009 var 353 ekspolaneter oppdaget.<ref name="Schneider" />

I 1992 ble også [[(15760) 1992 QB1]] oppdaget av astronomene [[David C. Jewitt]] og [[Jane Luu]]. Objektet viste sseg å være det første av en ny gruppe objekter som senere ble kalt [[Kuiper-legemer]]. Det var en isete motsetning til det asteroidebeltet som Pluto og Charon anses å tilhøre.<ref name="ARAA" /><ref name="MPC" />

[[Michael E. Brown|Mike Brown]], [[Chad Trujillo]] og [[David L. Rabinowitz|David Rabinowitz]] offentliggjorde oppdagelen av [[Eris (dvergplanet)|Eris]] i 2005. Eris var et objekt som var større en Pluto, beliggende i den såkalte [[Den spredte skiven|spredte skiven]], og var det største objektet som var blitt oppdaget i bane rundt solen siden Neptun.<ref name="Solstation" />