Redigerer Solarljod (avsnitt)

== Innhold ==

Diktet består av 82 strofer og er skrevet i verseformen [[ljodahått]], som også brukes blant annet i [[Håvamål]]. Noen få håndskrifter har en versjon med 83 strofer. Diktet skildrer en død manns henvendelse til sin sønn. Faren forteller hva han har opplevd i dødsstunden og i dødsriket, både i Helvete og i Paradiset, og formaner sønnen og alle levende om å leve et rettskaffent liv. «Den sentrale delen av diktet er ei lyrisk skildring av sjølve dødsopplevinga, då faren såg sola for siste gong.»<ref name="BF">[[Bjarne Fidjestøl]]. «Lilje og sol, to nørrøne kristenkvæde». I: ''[[Syn og Segn]]''; nr 4, 1981</ref> Fortelleren, faren, gir seg imidlertid ikke til kjenne før mot slutten av diktet. Diktets første del har blitt beskrevet som «a sort of Christian [[Håvamål|Hávamál]]»<ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref>.

Midt i diktet finnes syv strofer (nr 39-45) som alle begynner med ordene ''Solen jeg så'', som skildrer solen, Kristus-symbolet, som stråler ut over en tapt verden, mens dødsrikets porter knirker. Disse strofene er preget av «smertefull, brennende intensitet».<ref>[[Peter Hallberg]]. «Den äldre medeltid» I: ''Nordens litteratur før 1860''. Gyldendal, 1972. ISBN 87-00-28622-2</ref> 

Teksten kan deles inn i sju bolker<ref>Inndelingen og avsnittskarakteristikkene er basert på Steinsland</ref>: strofe 1-24 kalles «eksempelbolken»; strofe 25-32 kalles «rådgivningsbolken»; strofe 33-38 forteller om hovedpersonens liv; strofe 39-45 er de nevnte solstrofene; strofe 46-56 skildrer personlige opplevelser i grenselandet mellom liv og død; strofe 57-80 skildrer en vandring med inntrykk av Helvete og Paradis; strofe 81-82 er farens avskjed med sønnen, og forventning om oppstandelsen. Steinsland peker også på at «mange har funnet det merkelig at begynner så abrupt, midt inne i en rad eksempler på onde og gode gjerninger.» Hun mener at deler av åpningen kan være tapt, eller at noe som ikke tilhørte diktet opprinnelig, er føyet til. 

Fidjestøl<ref name="BF"/> mener at det tydeligste inntrykket av faren/jeg-stemmen i diktet finnes i første del av diktet, «der han legger fram si livsrøynsle i fem ørsmå soger, kvardagsforteljingar som alle gøyme ein lærdom. De fem dømesogene er dei blitt kalla.»

Innholdet i diktet er et tydelig kristent verdensbilde og budskap. Likevel er den islandske litterære arven og konteksten tydelig i diktet, også med referanser til «Odins hustru» (strofe 77) og flere andre navngitte dverger og jotner.
:''«Solarljod er virket i Eddaversemålet Ljodahatt og gjenlyder av Eddakvad, mest av Haavamaal, men trods alt som er av hedensk arv i diktet, gir det ikke uttryk for blandingsreligion. Det gamle toner med, fordi det var blit sterkt i tiden, digteren bruker et sprog som mængden gjerne vil høre, men han bruker det til at ramme det hedenske livssyn''.» (Paasche, 1924, s 399)

Paasche peker også på at forfatteren «viser stor fortrolighet med middelalderens religiøse billedsprog; og i fortællingen om "kvalheimer" og himler er han inde på visionslitteraturens vidstrakte område».