Redigerer Sogneprest (avsnitt)

== Sogneprest inntil Kirkeloven av 1997 ==
Inntil 1989 var sogneprestene i [[Den norske kirke]] statlige [[embetsmann|embetsmenn]], og hadde kirkebokføringsmyndighet i prestegjeldet. Sognepresten ble utnevnt av kongen i [[statsråd]] etter innstilling fra [[prost]], [[biskop]] og [[menighetsråd]]. Det samme gjaldt [[biskop]]er, [[prost]]er og [[residerende kapellan]]er, mens derimot [[kallskapellan]] ble tilsatt av [[Kirkedepartementet]]. En egen stillingstittel, [[hjelpeprest]], hadde det lokale [[bispedømmeråd]] tilsettingsmyndighet for. Etter hvert dukket også tittelen [[menighetsprest]] dukket opp, som ikke er en offisiell betegnelse, men tittelen på en prest som er lønnet og tilsatt av det lokale menighetsråd. Tittelen [[pastor]] er en generell geistlig tittel, men er ikke en offisiell stillingsbenevnelse i Den norske kirke.

I tillegg til kirkebokføringsmyndighet hadde sokneprestene tidligere også ansvar for [[folkeregisteret]] i sitt område. Etter hvert som Folkeregisteret gikk over til å bli et selvstendig forvaltningsområde, fortsatte imidlertid sokneprestene helt opp til Kirkeloven av 1997 å føre et separat [[fødselsregister]] som fungerte som et skyggeregister – en slags back up – til folkeregisteret. Sokneprestene hadde dermed også myndighet til å utstede [[fødselsattest]]. Alle fødsler ble således meldt både til Folkeregisteret og til prestekontoret.

[[Residerende kapellan]] (som oftest forkortet res.kap.) var tittel på en prest med sogneprestmyndighet i et sogn innenfor et prestegjeld med flere sokn og som hadde sogneprestfullmakter for sitt sogn. Dette sognet ble da gjerne kalt annekssogn, til forskjell fra hovedsognet, hvor sognepresten hadde ansvar. Tittelen [[kallskapellan]] var rangert under residerende kapellan, men han kunne på lik linje med ham ha kirkebokføringsmyndighet i et eller flere sokn. I motsetning til de to førstnevnte var imidlertid kallskapellanen ikke embetsmann, og hans fullmakter var delegert fra soknepresten.