Redigerer Sofokles (avsnitt)

== Liv ==
[[Fil:Sophocles CdM Chab3308.jpg|thumb|right|Et marmorrelieff av en poet, kanskje Sofokles]]
Sofokles var sønn av Sofillos, en rikmann i et ruralt ''[[deme]]'' (lite samfunn) i [[Kolonos|Hippeios Kolonos]] i [[Attika]], rundt 1 km nordvest for [[Athen]]. Kolonos ble siden åsted for et av hans skuespill, og han var antagelig født der.<ref name=S41/><ref name=Sfrxi>Sommerstein (2007), s. xi.</ref> Han ble født noen få år før [[slaget ved Marathon]] i 490 f.Kr.; det nøyaktige fødselsåret er uklart, skjønt 497/6 er mest sannsynlig.<ref name=S41/><ref>Lloyd-Jones (1994), s. 7.</ref> Sofokles første kunstneriske triumf var i år 468 f.Kr. da han tok sin først pris i teatertevlingen i ''[[Dionysia]]'' over den regjerende mester i athensk drama, [[Aiskhylos]].<ref>Freeman (1999), s. 246.</ref> I henhold til [[Plutark]] kom seieren under uvanlige omstendigheter. Istedenfor å følge den vanlige skikken med å velge dommere ved loddtrekning, ba ''[[arkont]]en'' statsmannen [[Kimon]] og andre tilstedeværende ''[[Strategos|strategoi]]'' om å ta beslutningen for tevlingens vinner. Plutark sier at dette var Sofokles' første produksjon, det er nå antatt at hans første oppsetning antagelig var i 470 f.Kr.<ref name=Sfrxi/> med ''Triptolemos'' (nå tapt) som sannsynligvis var det ene av de dramaer som han presenterte ved denne festivalen.<ref name=Sfrxi/>

Da han var 16 år, ble Sofokles valgt til å lede ''paean'' (enstonig korhymne til en gud) som feiret den greske seieren over [[Perserriket|perserne]] i [[slaget ved Salamis]]. Han ble valgt som den ene av ''strategoi'', bokstavelig «arméleder», som juniorkollega av [[Perikles]]. Sofokles ble født inn i en rik familie (hans far var produsent av rustninger for hæren) og godt utdannet. Tidlig i hans karriere kan politikeren Kimon ha vært en av hans beskyttere, skjønt om han var, var det ingen dårlig vilje overfor Perikles, Kimons rival da sistnevnte ble landsforvist i 461 f.Kr.<ref name=S41/> I 443/2 tjenestegjorde han som en av ''[[Hellenotamiae|hellenotamiai]]'', en av Athenes skattemestre, og som hjalp til med å håndtere byens finanser under det politiske herredømmet til Perikles.<ref name=S41/> I henhold til biografien ''Vita Sophoclis'' fungerte han som en hærfører i det athenske felttoget mot øya [[Samos]] som hadde gjort opprør i 441 f.Kr. Han skal etter sigende ha blitt valgt til denne posisjonen grunnet hans produksjon av teaterstykket [[Antigone (skuespill)|Antigone]].<ref>Beer (2004), s. 67.</ref>

I 420 f.Kr. ønsket han velkommen og satte opp et alter for bildet av [[Asklepios]] i sitt hus da guddommen for [[medisin]] ble introdusert til Athen. For dette ble han gitt det posthume [[epitet]]et ''Dexion'' («Mottakeren») av athenerne.<ref>Clinton, Kevin (1994): «The Epidauria and the Arrival of Asclepius in Athens» i: Hägg, R. (red.): ''Ancient Greek Cult Practice from the Epigraphical Evidence'', Stockholm.</ref> I 413 f.Kr. ble han valgt til en av ''probouloi'' («kommisjonærene») som svarte på den katastrofale ødeleggelsen av [[den sicilianske ekspedisjon]] til [[Sicilia]] i løpet av [[Peloponneskrigen]].<ref>Lloyd-Jones (1994), s. 12-13.</ref>

Sofokles døde i en alder av nitti eller nittien år vinteren 406/405 f.Kr. etter å ha opplevd i sin levetid både den greske triumf i [[perserkrigene]] og blodsutgydelsene i [[Peloponneskrigen]].<ref name=S41/> Som med mange berømte menn i den [[Klassisk tid|klassiske]] [[antikken]], inspirerte hans død en rekke [[Apokryfer|apokryfiske]] fortellinger. Den mest kjente er forestillingen at han døde fra anstrengelsen å resitere en lang setning fra sitt drama ''Antigone'' uten å ta pause for å puste. En annen fortelling hevder at han ble kvalt fra å spise druer ved Athens festival ''[[Anthesteria]]''. En tredje hevder at han døde av lykke etter å ha vunnet hans siste seier i urbane [[Dionysia]].<ref>Schultz (1835), s. 150-1.</ref> Noe få måneder etter hans død skrev komedieforfatter i et skuespill kalt ''Musene'' hans lovtale: «Velsignet er Sofokles som hadde et langt liv, en mann både lykkelig og talentfull, og forfatter av mange gode tragedier; og han avsluttet sitt liv uten å lide ulykke.»<ref>Lucas (1964), s. 128.</ref> I henhold til en del redegjørelser skal imidlertid hans sønn ha forsøkt å få ham erklært uskikket mot slutten av sitt liv; han skal etter sigende ha gjendrevet anklagene i rettssalen ved å lese fra hans da ennå upubliserte drama ''[[Oidipus i Kolonos]]''.<ref>[[Cicero]] gjenfortalte denne fortellingen i hans ''De Senectute'' 7.22.</ref> En av hans sønner, Iophon, og en sønnesønn, også kalt, Sofokles, ble også kjente dramatikere.<ref>Sommerstein (2002), s. 41-42.</ref>