Redigerer Snapphane (avsnitt)

==Den skånske krigen==
Snapphaner, på [[dansk]] kalt ''snaphaner'' og på [[svensk]] ''snapphanar'', var mest vanlig under ''Den skånske krigen'' 1675-1679 – i norsk historie også kjent som [[Gyldenløvefeiden]]. På denne tiden opererte friskytterkorps i de østdanske områdene som besto av [[Skåne]], [[Blekinge]] og [[Halland]]. Dette var ikke noe nytt, ettersom lokalmilits og friskyttere hadde kjempet mot svenskene fra gammelt av, og svenskenes fremferd var i de fleste hendelser usedvanlig brutal. Mange steder nektet svenskene å anerkjenne friskytterne som militære styrker og utsatte dem for brutale represalier. Liknende fremferd ble ikke sett fra danske-norsk side, enda disse styrkene mange ganger støtte på bondemilits og friskytterne, på svensk kjent som «frikårer».

Det finnes ulike definisjoner på snapphaner, og fra svensk side er fremholdt at en stor del ikke  var mer enn røvere og kriminelle som var like beryktet blant lokalbefolkningen som de svenske soldatene selv. Skillet mellom friskyttere som hadde militære distinksjoner og snapphane som neppe var mer enn opportunistiske røvere, faller gradvis bort fordi krigføringen på 1600-tallet trengte mannskaper for å holde hærstyrkene ved like. Sivilbefolkningen måtte – mer eller mindre frivillig – avgi «bidrag» i form av matvarer, pengestøtte og materiell til hærstyrkene i sitt nærområde. Grensen mellom plyndring og mottak av avgivelser var derfor svært flytende.