Redigerer Snø vil falle over snø som har falt (avsnitt)

==Handling==
37-årige Dan (Daniel) Kaspersen kommer tilbake til hjembygda Skogli utafor [[Kongsvinger]] i brorens begravelse. Han har nettopp sona ferdig en narkotikadom, og leter etter et nytt fotfeste i livet. Broren døde under tragiske omstendigheter; han ble funnet i bilen sin på tunet til småbruket som brødrene har overtatt etter foreldrene med en slange inn i kupeen fra eksosrøret. Foreldrene døde i en trafikkulykke for mange år sia. Det nagende spørsmålet for Dan Kaspersen er om han hadde noen skyld i brorens sjølmord, og i tilfelle på hvilken måte. Men han finner ikke noe svar; sist broren besøkte han i fengselet var det ingenting som tydet på at han var deprimert.

Samme dag som begravelsen finner sted, blir bygdas kakse, Oscar Thrane, overfalt og nesten drept hjemme på gården. Med sin fortid kommer Dan Kaspersen raskt i Kongsvinger-politiets søkelys, og ettersom han er uten et sikkert alibi, blir han utsatt for stadig nye forhør av førstebetjent Rasmussen. Et mulig motiv kunne være en hevn over Thranes sønnesønn Kristian, som var Dans medsammensvorne ved de forholda som førte fram til dommen. Men mens retten tok hardt på Dan, valgte den å behandle Kristian på mildeste måte. Kristian Thrane blir etter hvert Dans onde ånd, og framstår som beretningas [[antagonist]].

Etter hvert får Dan greie på at broren en stund var forlova med Kristians søster, den elegante og eksentriske Kristine Thrane. Denne forbindelsen mellom den tause og jordnære broren og den utsvevende Kristine blir en ny gåte for Dan.

Dan slår seg inntil videre ned på småbruket, men er fast bestemt på å selge ved første høve. I tida etter begravelsen kommer han ved flere anledninger i konfrontasjon med Kristian Thrane og hans følge av hardtslående venner fra hovedstaden, og stillingen blir stadig vanskeligere. Men det skjer også gode ting. Han blir kjent med Mona, og de to blir etter hvert stadig mer uunnværlige for hverandre. Dan begynner å tru på muligheten for et normalt familieliv; Mona har nemlig en gutt på et halvt år, og disse tre får noen fine dager sammen. Hvem faren er, har ikke Mona fortalt til noen, og Dan får seg ikke til å spørre.

Den kvelden været på Skogli slår om fra sprengkald vinter til tungt snøfall, kommer det til en siste og avgjørende konfrontasjon mellom Dan og Kristian. Dan berger så vidt livet; det gjør ikke Kristian. I kjølvannet av denne dramatiske hendelsen følger også oppklaringa av overfallet på gamle Thrane og brorens død. Men under sammenstøtet faller det også ord som Dan tolker slik at Kristian kan være far til Sebastian. Dan står nå ved en avgjørende beslutning i livet. Skal han brenne alle bruer til hjembygda og begi seg ut i det uvisse, eller kan han la snø falle over snø som har falt, og fortsatt elske Mona og glede seg over samværet med barnet?

Omslaget på førsteutgaven prydes av en [[Volvo Amazon]]. Denne spiller en nærmest symbolsk rolle i romanen. Den var farens første nye bil, delvis finansiert med gaver fra pinsemenigheten som faren var forstander for gjennom alle år. Den samler opp i seg hele historia til den familien som nå er borte, og samtidig ungdomstida til Dan og broren: «''Amazonen hadde vært forkynnelse & bevegelse, friluftsmøter & rockekonserter, overhøringsforberedelser & nachspiel, polkagriser & pils, mannakorn & mannfolkblader, begravelser & skolestarter, begjær & anger, formanende pekefingrer & klamme hender''». I det øyeblikket Amazonen går utfor stupet, tvinges også Dan til å se framover heller enn bakover.


[[Kategori:Norske romaner]]
[[Kategori:Bøker fra 2004]]
[[Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen]]