Redigerer Slussen (avsnitt)

== Eldre historie ==
[[Fil:Slussen 1642.jpg|thumb|Dronning Kristinas sluse 1642]]
[[Fil:Polhems sluss Anders Holm 1780.jpg|thumb|Christopher Polhems sluse 1755, ved kraftig vårflom. Maleri fra 1780.]]
I middelalderen gikk [[Söderström]] mellom Stadsholmen (Gamla Stan) og Södermalm, og etter at [[Norrström]] hadde blitt sperret av bru og pæleverk var dette den eneste seilbare [[skipsled|leden]]. Ifølge en legende fortalt av [[Snorre Sturlason]] laget den norske kongen [[Olav den hellige]] vannveien da han ble innestengt i Mälaren av den svenske kongen og måtte grave en kanal i det smale eidet sør for Stadsholmen for å komme ut.<ref>Fogelström 1978</ref> Legenden er med stor sannsynlighet en legende, men på begynnelsen av 1200-tallet synes den ryggen som strakte seg under vannet fra Åsön mot Stadsholmen å ha blitt så grunn at man må ha gravd gjennom den for å lage et utløp i Söderström. Muligens var dette blitt gjort allerede innen Snorres besøk i Sverige.<ref>''Helgeandsholmen. 1000 år i Stockholms ström'' Göran Dahlbäck (red.)</ref>

Med landhevingen og den økende høydeforskjellen mellom Mälaren og Saltsjön ble det stadig vanskeligere å passere Söderström, spesielt under vårflommen.
 
=== Dronning Kristinas sluse (1642) ===
Den første [[sluse]]n på dette stedet kalles ''Dronning Kristinas sluse''. Den ble konstruert av hollendere mellom 1637 og 1642, og var 6 meter bred og 1,5 meter dyp. Om arbeidet ble det skrevet at ti steinhoggere ''«brände stora stenar sönder ur slussenströmmen»'', som er en beskrivelse av [[fyrsetting]]smetoden som ble brukt for å fjerne fjell og stein før man kunne sprenge.<ref name="Schütz, sid. 21-22">Schütz, sid. 21-22</ref> Slusen var utstyrt med såkalte vannskruer i hver ende, det vil si vribare, kobberkledte porter, som ble dratt av hester.

=== Christopher Polhems sluse (1755) ===
Allerede på begynnelsen av 1700-tallet ble Dronning Kristinas sluse for liten. Mellom 1744 og 1755 ble det derfor oppført en ny sluse, konstruert av [[Christopher Polhem]], som da var over 80 år gammel. Polhem brukte samme byggemetode som hollenderne: Han bygde en [[senkekasse]] av tre ved [[Kornhamnstorg]], som ble slept på plass og kledd med kalkstein<ref name="Schütz, sid. 21-22" />.

Polhem fikk ikke oppleve den ferdige slusen, ettersom han døde i 1751. Hans sønn Gabriel sluttførte prosjektet. Den nye slusen var 45 meter lang, 9,6 meter bred og 3 meter dyp, og lå noe sør for den nåværende slusen. Den var utstyrt med to [[vindebru]]er. En tremodell av Polhems sluse finnes på Tekniska Museet i Stockholm.

=== Nils Ericsons sluse (1850) ===
[[Fil:Slussen, Stockholm, 1890.jpg|thumb|left|Nils Ericsons sluse fra 1850]]
Mot midten av 1800-tallet var det igjen på tide å bygge en ny sluse. To ganger utlyste byen en konkurranse, men ingen meldte seg på. [[Nils Ericson (ingeniør)|Nils Ericson]] tilbød seg da å tegne en ny sluse<ref name="Schütz, sid. 23">Schütz, sid. 23</ref>. Også Ericson benyttet seg av en senkekasse av tre som ble bygget på [[Djurgården]], og han var selv sjef for byggingen. Nils Ericsons sluse ble oppført mellom 1845 og 1850, og også den var 45 meter lang, men 9,5 meter bred og 3,6 meter dyp. Han plasserte slusen inntil Polhemslusen, ved den nordre strømfuren av Söderström.

Polhems sluse eksisterte ennå på 1920-tallet, der det nåværende [[Karl Johans torg (Stockholm)|Karl Johans torg]] dannet en liten holme mellom slusene. Slusebruene kunne ikke bære sporvogner, så vogner på det nordre nettet vendte ved [[Slussplan]] og vogner på det søndre nettet ved Karl Johans torg, og de reisende måtte gå mellom de to stedene helt fram til 1922, da bruene ble forsterket.

I forbindelse med byggingen av 1935-slusen ble Nils Ericsons sluse dekt over og brukes idag som reguleringsrenne for Mälaren. Polhemslusen ble fylt igjen med stein.