Redigerer Slaget ved Wien (avsnitt)

== Bakgrunn ==

I 1681 fikk protestantene og andre anti-habsburgske krefter under ledelse av [[Imre Thököly]] betydelig støtte av osmanene. De anerkjente Thököly som konge av «Øvre Ungarn» (den østlige del av [[Slovakia]] og deler av det nordøstlige Ungarn), som han tidligere hadde tatt med våpenmakt fra habsburgerne. Osmanenes støtte gikk så langt som å love «Kongedømmet Wien» til ungarerne, hvis Wien falt i deres hender. Før beleiringen av Wien hadde det vært fred mellom Det tysk-romerske riket og Det osmanske rike i tyve år som følge av [[Vasvárfreden]]. De anti-habsburgske urolighetene hadde bakgrunn i Leopold Is [[motreformasjon]] og bestrebelsene på å knuse [[protestantismen]] i de østlige delene av riket. Den ungarske adelen hadde lenge vært misfornøyd med habsburgernes forfølgelse av kalvinistene og sentraliseringen.

Leopold foretrakk tyske administratorer og forsøkte også å fortrenge det ungarske språket. Ungarske opprørsforsøk ble slått ned og habsburgske styrker ble utplassert i Ungarn. Samtidig ble det innført straffeskatt i landet. Dette stimulerte en mer omfattende motstand mot Wien i 1670-årene. Opprørerne under ledelse av Thököly tok kontroll over en stor del av det «kongelige» Ungarn, bygget opp sin egen administrasjon, og opprettet egne diplomatiske forbindelser med [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig 14.]] og med sultanen i Istanbul. Leopold lyktes i 1681 å vinne deler av den ungarske adelen over på sin side. Thököly inngikk da en avtale med osmanene om et felles angrep på keiserens styrker.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/abc7197fc3da5b6ec75e017263bb8c1d?index=23#264| tittel=Religionskriger og enevelde| etternavn=Rystad| fornavn=Göran| utgiver=Cappelen| år=1985| isbn=8202049377| utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Ludvig 14.s militære aktiviteter innebar samtidig et økende press mot Det tyske rikets vestside. Dette hindret Leopold å konsentrere seg om utfordringen fra Ungarn og osmanene. Avtalen fra [[Vasvár]] (Vasv[[Vasvár|á]]rfreden) ble inngått i 1664 og løp ut i 1682. Polens konge Jan (Johan) Sobieski var den eneste utenfor riket som støttet Leopold. Innenfor riket stilte kurfyrstene av [[Bayern]] og [[Sachsen]] opp. England avsto fra å støtte habsburgerne.

Frankrike var Habsburgs fremste rival på kontinentet, blant annet på grunn av den [[Den fransk-nederlandske krig]].<ref name=":0" /> [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] dro derfor fordel av den osmanske trusselen mot Habsburg og benyttet anledningen til å invadere riket fra vest. Strasbourg ble erobret i 1681, det samme ble [[Alsace]].<ref name="John_Lynn">Lynn, John A. (2002): ''The French wars 1667-1714 : the Sun King at war''. Osprey Publishing. s. 48. ISBN 1-84176-361-6 [http://bibliotek.dk/linkme.php?rec.id=870970-basis%3A43114204 På bibliotek.dk]. Hentet 2. desember 2013 {{en}}</ref>

I 1681 og 1682 ble sammenstøtene mellom Imre Thökölys og det tysk-romerske riket på grensen til det nordlige Ungarn intensivert. Habsburgske styrker trengte inn i det sentrale Ungarn, noe som ga storvesir Kara Mustafa Pasha det avgjørende argument for å overbevise [[sultan]] [[Mehmed 4.]] og hans [[divan]] (riksråd) om å mobilisere den osmanske hær. Samtidig fikk Kara Pasha tillatelse til å operere så langt som til [[Győr]] og [[Komárom]] i det nordvestlige Ungarn samt å beleire disse. Den osmanske hær var mobilisert 21. januar 1682, og 6. august 1682 erklærte Mehmet IV krig.

Som hovedstad i [[Huset Habsburg|habsburgernes]] rike hadde Wien en spesiell betydning, også for osmanene. Om de erobret denne byen, ville det være et avgjørende slag mot [[Sentral-Europa]] og Det tysk-romerske rike, som på dette tidspunktet hadde habsburgeren [[Leopold I av Det tysk-romerske rike|Leopold I]] som keiser. Av denne grunn kalte habsburgerne Wien for «Det gyldne eplet».<ref name="Smilden">Jan-Erik Smilden: «Skjebnetid i Europa», [[Levende Historie]] nr 6-2010, side 35-39</ref> Ikke bare den symbolske betydningen, men også byens strategiske beliggenhet ved [[Donau]] var viktig. Både langs Donau og til lands gikk viktige handelsruter mellom det tyske området og [[Svartehavet]] gjennom byen. Gjennom de foregående to hundre år hadde osmanene derfor uten hell forsøkt å innta byen for å få herredømme over Sentral-Europa.{{tr}}

Da et opprør i de ungarske områdene innen det habsburgske territoriet i 1681 svekket Leopold I, forserte [[Mehmet IV]] planene om en erobring. For å unngå et felttog om vinteren, utsatte osmanene likevel angrepet til april 1683.

Habsburgerne var på samme tid i krig med Frankrike, men for både keiser Leopold I og pave [[Innocens XI]] sto denne kampen mellom [[kristendom]]men og [[islam]]. Både av denne grunn og fordi han fryktet et senere angrep på [[Kraków]], gikk kong [[Jan III Sobieski av Polen|Jan III Sobieski]] av [[Polen-Litauen|Det polsk-litauiske samvelde]] i allianse med Leopold I.

I løpet av sommeren 1683 forberedte Jan Sobieski å komme Wien til unnsetning i overensstemmelse med traktaten med keiser Leopold. Han etterlot Polen nesten forsvarsløs da han marsjerte fra [[Kraków]] 15. august. Innen Sobieski forlot Polen truet han Imre Thököly med tilintetgjørelse om han forsøkte å dra fordel av situasjonen{{tr}}. Thököly gikk likevel over grensen, men ble stoppet av litauiske [[Jan Kazimierz Sapieha den yngre]] som også var på vei mot Wien. For å fullføre Sobieskis trussel utførte han et ødeleggende angrep på Thökölys styrker på det ungarske høylandet.<ref name="gods_playground" /> I Sobieskis styrker var også et antall [[lipka-tatarer]] herunder den kjente oberst [[Samuel Murza Krzeczowski]]. Lipka-tatarene hadde kvister i hjelmene for å skille seg fra [[Krim-tatarene]], som kjempet på osmansk side. Lipka-tatarene var sunnimuslimer innenfor det store polsk-litauiske riket. Sobieski snakket selv [[tatar]]språket.<ref>{{Kilde bok|tittel=Across the Atlantic: The Adamowicz Brothers, Polish Aviation Pioneers|etternavn=Reklewska-Braun|fornavn=Zofia|utgiver=Moonrise press|år=2015|isbn=|utgivelsessted=Los Angeles|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>Tucker, S.C., 2010, ''A Global Chronology of Conflict'', Vol. Two, Santa Barbara: ABC-CLIO, LLC, ISBN 9781851096671</ref>