Redigerer Slaget ved Svolder (avsnitt)

== Kildene ==
Slaget ved Svolder er nevnt i en rekke historiske kilder til tross for at man den dag i dag ikke er sikker på hvor stedet lå. Det første arbeidet er ved [[Adam av Bremen]] (ca. 1080), fulgt av skriveriene til [[island]]ske [[Sæmund Frode]] og [[Are Torgilsson Frode]] (ca. 1125), nå tapt. Senere kongesagaer som nevner hendelsen er ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' av [[Odd Snorresson]], de norske historiene ''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium'' ([[Theodoricus monachus]]), ''[[Historia Norvegiæ]]'' og ''[[Ågrip|Ágrip af Nóregs konunga sögum]]'' (ca. 1190), ''[[Fagrskinna]]'' og ''[[Heimskringla]]'' (ca. 1220) foruten ''[[Den større saga om Olav Tryggvason]]'' (''Óláfs saga Tryggvasonar en mesta'', ca. 1300). Det er også en opptegnelse i den danske ''[[Gesta Danorum]]'' (''Danskenes bedrifter'') av [[Saxo Grammaticus]] (ca. 1200). Samtidige [[skaldekvad]] som refererer til slaget inkluderer [[Hallfred Vandrædaskald]], [[Skule Torsteinsson]], [[Tord Kolbeinsson]] og [[Halldor Ukristne]]. Tre verker fra rundt 1200 har også en del historisk interesse, ''[[Nóregs konungatal]]'' (''Liste over Norges konger''), kvadet ''[[Rekstefja]]'', og ''[[Dråpa om Olav Tryggvason]]'' (''Óláfsdrápa Tryggvasonar'').

Som samtidsdokument har skaldekvad høy historisk verdi ved å være den mest autentiske kilden tilgjengelig, men man må samtidig ha i minnet at skaldekvad ikke er blitt etterlatt uavhengig av opphavet som sitater i kongesagaene. Kvadene ble bevart i muntlig tradisjon i flere århundrer, men i noen tilfeller er det vanskelig å avgjøre om versene er fra den riktige skalden. I tillegg var ikke kvadenes hensikt å gjengi informasjon, men på kunstnerisk vis dekorere for tilhørerne allerede kjente fakta. Historikerne er derfor nødt til å konsentrere seg om mindre troverdige, men mer detaljerte kilder, dog er skaldekvadene en bekreftelse på at slaget ved Svolder virkelig fant sted til tross for stedet ikke er nøyaktig identifisert.<ref>Campbell 1998:66.</ref>