Redigerer Slaget ved Sekken (avsnitt)

==Bakgrunn==
''Slaget ved Sekken'' var et av slagene i [[borgerkrigstiden]] i [[Norge]]. I denne perioden kjempet ulike fraksjoner av [[kongsemne]]r om kongemakten. I tiden før slaget ved Sekken var disse kongsemnene henholdsvis [[Håkon Herdebrei]] og [[Magnus Erlingsson]]. Magnus var Erling Skakkes sønn med [[Kristin Sigurdsdatter|Kristin]], kongedatter av [[Sigurd Jorsalfare]] ([[Liste over Norges monarker|norsk konge]] [[1103]]-[[1130]]). [[Inge Krokrygg]]s fall i [[Slaget ved Ekeberg]] i [[1161]] gjorde at Inges menn (ofte kalt [[lendmannspartiet]]), med forankring på [[Vestlandet]] og deler av [[Østlandet]], stod uten kongsemne. I denne situasjonen foreslo Erling Skakke sin sønn Magnus som tronkandidat, og ikke lenge etter Inge Krokryggs død ble Magnus Erlingsson i [[Bergen]] hyllet som konge.<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 1</ref> Kort tid etter reiste Erling til [[Danmark]] for å søke hjelp hos kong [[Valdemar den store]], som var Magnus' mor Kristins fetter. Ifølge Snorre ble det enighet om at [[Viken (historisk område)|Viken]] skulle avstås til Valdemar mot at Erling Skakke fikk støtte for berettigelsen av Magnus Erlingssons maktovertakelse.<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 2</ref> Det er imidlertid usikkert om denne avtalen virkelig fant sted.<ref>Krag (1990): 187-188</ref>

Håkon Herdebrei på sin side var sønn av [[Sigurd Munn]], som igjen var sønn av [[Harald Gille]], bror til Sigurd Jorsalfare. De to kongsemnene Håkon og Magnus var dermed tremenninger. Håkons menn var de samme som hadde fulgt hans far Sigurd og onkel [[Øystein Haraldsson|Øystein]]. Deres hovedområde var hovedsakelig de østre delene av Viken, [[Opplandene]] og [[Trøndelag]].<ref>Snorre: Håkon Herdebreis saga, kap. 1-2</ref> I påsken 1161 seilte Håkon Herdebrei til [[Nidaros]] der han ble hyllet som konge, og hvor han samtidig gjorde [[Sigurd Hallvardsson|Sigurd fra Rør]] til jarl over [[Trøndelag]].<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 3</ref> Etter [[Slaget om Tønsberg 1161|Slaget om Tønsberg]] i [[1161]] ble Håkon Herdebrei drevet på flukt nordover til [[Trondheim]] og han mistet den viktige flåten som hadde tilhørt [[Inge Krokrygg]], inkludert storskipet [[«Bøkesuden»]].

Våren 1162 rustet Håkon opp for å gå mot Erling Skakke, som var i Bergen med en stor hær. Håkon seilte sørover mot øyene der [[Ålesund]] i dag ligger, og kom opp på ei øy hvis navn ikke er kjent. På dette stedet holdt folkene hans leik (en form for krigsspill) da det kom en robåt fra land med budskap om at en flåte nærmet seg i sør. Håkon Herdebrei og hans hær ble overrasket, de fikk ikke tid til å organisere seg mot dette angrepet. Erling Skakkes flåte var stor og Håkon Herdebrei valgte å søke tilflukt i kjøpstaden på [[Veøy]] og håpte å få hjelp der. På grunn av den hastige ordren om å trekke seg tilbake til Veøy ble ikke hæren jevnt fordelt mellom skipene.<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 4-5</ref> Erlings flåte innledet en forfølgelse, og forsøkte å innhente Herdebreis flåte i fjordene helt fram til [[Romsdalsfjorden]]. Underveis seilte begge flåter forbi [[Hildre]], gjennom [[Midfjorden]] og [[Moldefjorden]] den [[7. juli]] [[1162]].<ref name="ReferenceA">[[P.A. Munch]], Det norske Folks Historie bind 3</ref>