Redigerer Slaget ved Navarino (avsnitt)

== Bakgrunn ==
{{Utdypende|Den greske selvstendighetskrigen#Britisk, fransk og russisk intervensjon}}
Etter at de europeiske stormaktene opprinnelig var skeptiske til det greske frihetskravet da de fryktet smitteeffekter til egne land, vendte de seg til å bli mer positive til grekerne. I august 1822 ble [[George Canning]] ny [[Liste over Storbritannias premierministre|britisk statsminister]], og han var påvirket av den økende folkelige agitasjon mot osmanene og mente at en avtale som avklarte grekernes situasjon ikke lenger kunne bli utsatt. Han fryktet også at Russland kunne foreta ensidige handlinger mot Det osmanske rike.<ref> Stavrianos (2000), ''The Balkans since 1453'', s. 288</ref>

I mars 1823 erklærte Canning at «når en hel nasjon gjør opprør mot sin erobrer, kan ikke nasjonen bli betraktet som sjørøversk, men som en nasjon i krig.» I februar det samme året gjorde han Det osmanske rike oppmerksom på at Storbritannia ville opprettholde vennligsinnede forbindelser med riket. Kommisjonæren for [[De joniske øyer]], som tilhørte Storbritannia, ble beordret til å betrakte grekerne som en stat i krig og gi dem rett til å kutte av bestemte områder som tyrkerne kunne skaffe seg forsyninger.<ref>Brown, L. Carl (1984): ''International Politics and the Middle East: Old Rules, Dangerous Game''side 52,  I.B.Tauris. ISBN 1-85043-000-4</ref> Gjennom en avtale inngått i London  6. juli 1827, ble Russland, Frankrike og Storbritannia enige om å støtte gresk uavhengighet. Denne besluttet at de allierte skulle på nytt tilby forhandlinger, og om sultanen avslo det ville de benytte alle de midler som var nødvendig for å tvinge fram opphør av krigføringen i Hellas. I mellomtiden hadde nyheten nådd fram til Hellas i slutten av juli 1827 at [[Ibrahīm Bāšā]]s krigsflåte var ferdig og klar i [[Alexandria]] og seilte mot [[Navarino]] for å møte resten av den egyptisk-tyrkiske flåte. Målet var å angripe [[Hydra (øy)|Hydra]] og slå ut øyas flåte fra krigen. Den 29. august avviste [[Høyporten]] formelt Londontraktatens betingelser, og deretter seilte den britiske og franske krigsflåten, ledet av admiral [[Edward Codrington]] og admiral [[Henri de Rigny]], inn i Argosbukta og krevde å få et møte med greske representanter om bord på [[HMS Asia (1824)|HMS «Asia»]].<ref>Howarth, David (1976): ''The Greek Adventure'', side 231 Atheneum. ISBN 0-689-10653-X</ref> Codringtons instruks var å sikre en våpenhvile fra begge sider og forhindre en tilførsel av nye forsyninger fra Lilleasia og Egypt til de osmanske styrkene i Hellas. Han skulle bare bruke makt som siste utvei.<ref>''Letter to his senior officers from Codrington Sept 8 1827'' gjengitt i James (1837) 473 (London, 1837)</ref>