Redigerer Slaget ved Mjölkalånga (avsnitt)

== Forspillet ==
[[Nyköpings gjestebud]] desember [[1317]] startet en svensk borgerkrig mellom kong [[Birger Magnusson]] og en koalisjon av de svenske stormennene som utgjorde deler av det sterke rådsaristokratiet. Ridderen [[Mats Kettilmundsson]] tok ledelsen i opprørspartiet som hadde besittet seg de fleste viktige posisjonene gjennom det svenske kongeriket, tvunget svenskekongen på defensiven allerede i begynnelsen av stridighetene.

Den danske kongen [[Erik Menved]] sluttet en avtale om militær assistanse med Birger Magnusson som to ganger forsøkt å ta initiativet og to ganger var han slått av de svenske opprørsstyrkene. Etter nederlaget i [[Slaget ved Söderköping]] i april [[1318]] hadde kongen tapte kampen om herredømmet over [[Sverige]]. Mats Kettilmundsson som Sveriges mektigste mann ble valgte av rådsaristokratiet til rikets drots og formann 27. juni [[1318]] og en måned senere var prins [[Magnus Birgersson]] tatt til fange ved overgivelsen i [[Stegeborg]] som hadde vært beleiret i flere måneder. Tross tilbakeslagene nektet kongen og danskene å oppgi deres kamp.

Fram mot høsten 1318 hadde hertugenes tilhengerne samlet en anselig hær på minst 1 000 mann som marsjerte mot grensen til [[Danmark]]. Som leder for svenskenes hæren fant drotsen Mats Kettilmundsson seg sammen med ridderen [[Knut Prose]] av [[Halland]], erkebiskop [[Esger Juul]] og hertug [[Christoffer 1.|Christoffer]], broren til danskekongen Erik Menved på landsflyktighet. Mats Kettilmundsson var en erfaren hærfører som blant annet hadde vært i [[Finland]] og ledet forsvaret mot [[novgorod]]erne. Den svenske hæren gikk over grensen til Danmark via den såkalte «Hollendervegen» som gikk diagonalt fra grensen over [[Farstorp]], [[Vankiva]], [[Hörlinge]], [[Mjölkalånga]], [[Matteröd]], [[Norra Rörum]] og videre til [[Landskrona]].

Når den danske kongen Erik Menved fått underrettelser om svenskenes forehavende trukket han opp sine styrkene for å møte svenskene. Ved Svartevadsbäcken gikk den gamle grensen mellom Mjölkalånga len, som tilhørte Roskildes domkapitel og Finja län som tilhørte Lunds erkesete og styres av erkebiskop Esger Juul, en av forgrunnsskikkelsene i den svenske hæren. Dette gjorde at danskene under ledelsen av kongens utsending greve Ludvig Albrektsson av Eberstein gikk i stilling på egen mark på åsen sør om Mjölkalånga og fram til Skälsboke for å vente på svenskene.
Når den svenske hæren med Mats Kettilmundsson i spissen kom fram til Svartevadsbäcken, gikk man således i stilling på den nordlige stranden.