Redigerer Slaget ved Landora (avsnitt)

== Bakgrunnen ==
Etter overfallet på danskekongen i gården på Arvelund ved [[Lund (by)|Lund]] i 1137 hadde gått galt, flyktet Oluf Haraldsen til [[Sverige]]. Etter Erik Lam hadde dratt fra Skåne rykket Oluf tilbake til Skåne der han holdt et tingemøte med skåningene.

En politisk konflikt hadde oppstått etter [[erkebiskop]] [[Asser Svenson|Asser]] av Lunds død som ble forverret av mordet på [[Erik Emune]] kort etterpå. Den nye erkebiskopen, [[Eskil (biskop)|Eskil]], som var roskildebisp på Sjælland, klarte å utmanøvrert sin rival som en fordel av kongemordet og dessuten overtale [[pave]] [[Innocens II]] til å anerkjenne [[erkebispedømme]]t Lund året etterpå.

Erkebispen av Lund forsøkt å hindre Oluf fra å ta fordel av tingmøtet, men mislykkes. Skåningene hyllet ham til konge på [[Sct. Libers høj]] tross tvil om det riktige årstallet for denne begivenheten.

Uansett hadde det etter bestemte kilder trolig hendt før [[Slaget ved Bydinge Å]]. Med en mindre hær og deler av borgere i byen Lund gjorde erkebispe Eskil motstand, men overmakten ble for stor under ''kampene om Lund''. Med sitt følge ble han beleiret i [[Lund (by)|domkirken i Lund]] og tvunget til forhandlinger.

Etter forhandlingene gikk erkebispen med å utlevere flere [[gissel|gisler]] og å sverge ed av troskap ovenfor tronpretendenten Oluf som ønsket seg den danske kongemakten. Men han rømte fra Lund etter å ha fått bevegelsesfrihet over til [[Sjælland]] uten å bry seg om gislene som formodentlig var henrettet som konsekvens. Erik Lam samlet umiddelbart en stor flåte for sin hær og for over [[Øresund|sundet]] mot den skånske vestkysten.