Redigerer Slaget ved Hastenbeck (avsnitt)

== Opptakt ==
Franskmennene, som var allierte med [[Habsburgmonarkiet|Østerrike]], [[Det russiske keiserdømmet|Russland]], [[Sverige]] og [[Kurfyrstedømmet Sachsen|Sachsen]] under sjuårskrigen, invaderte Tyskland i april 1757 med to arméer på totalt rundt 100&nbsp;000 soldater. Franskmennene håpet å trekke oppmerksomheten til [[Kongeriket Preussen|Kongedømmet Preussen]], som var allierte med [[Storbritannia]] og Hannover, bort fra [[Böhmen]], hvor Preussen og [[Østerrike]] utkjempet flere slag (Lobositz, Praha, Kolin). 

En av de to franske arméene, kommandert av Charles de Rohan-Soubise marsjerte gjennom det sentrale Tyskland. De slo seg sammen med keiserarméen, eller «Reichsarmee», kommandert av Josef av Sachsen-Hildburghausen. Denne samlede arméen møtte senere den prøyssiske arméen i [[slaget ved Rossbach]] den 5. november 1757 og ble knust. 

Den andre franske arméen kommandert av marskalk Louis Charles d'Estrées besto av 50&nbsp;000 infanterister, 10&nbsp;000 kavalerister og 68 kanoner. Arméen rykte fram til kurfyrstedømmet [[Hannover]]. Preussen var altfor opptatt med fiendene [[Østerrike]], [[Russland]] og [[Sverige]] og kunne derfor ikke støtte vestfronten. Denne oppgaven fikk den hannoverianske observasjonsarméen, som bare hadde noe støtte fra [[Preussen]], nemlig seks prøyssiske bataljoner. Hoveddelen av observasjonsarméen kom fra Hannover (om lag 60 %) og Hessen (om lag 25 %), samt mindre styrker fra [[Braunschweig]] og Preussen. Totalt besto denne arméen av om lag 30&nbsp;000 infanterinster, 5&nbsp;000 kavalerister og 28 kanoner. Arméen ble kommandert av hertug [[William, hertug av Cumberland|Vilhelm August av Cumberland]] som var en av sønnene til kong [[Georg II av Storbritannia]].
[[Fil:Map_river_weser_kassel_to_bremerhaven.png|miniatyr|Elven [[Weser]] og festningen ved Hamelin i Minden og Bremen dannet en naturlig forsvarlinje.]]
Hannover nektet å forsvare elven [[Rhinen]], som ligger vest for elven [[Weser]]. Dette gjorde at prøysserne måtte forlate festningen sin i Weser og gi opp forsvarlinjen ved [[Lippe (elv)|elven Lippe]] i april. Hovedmålet til Cumberland var å hindre okkupasjon av Hannover. Han satte arméen sin ved [[Bielefeld]], og så etter et kort opphold i [[Brackwede]] valgte Cumberland å krysse [[Weser]] sør for [[Minden]]. Hovedplanen var å benytte Weser som en naturlig forsvarlinje og gjøre det umulig for franskmennene å krysse elven. Hertugen av Cumberland satte hovedstyrkene sine i stilling ved [[Hamelin]], som ligger noen kilometer nordvest for Hastenbeck og la de prøyssiske bataljonene være tilbake i [[Minden]] som [[Garnison|garnison.]] Han satte også ut noen små patruljer langs Weser. Samtidig sendte franskmennene en avdeling mot nord for å ta [[Emden]] den 3. juli, som var et viktig tilførselsted for Storbritannia til Europa. Senere sendte de en annen avdeling mot sør og tok [[Kassel]] den 15. juli

Natt til 7. juli rykket en sterk fransk styrke frem og krysset Weser nær byen [[Beverungen]]. Weser er vanligvis ikke enkel å krysse, men denne sommeren var vannivået så lavt som 80 [[cm]] mellom Münden og Hameln og både infanteriet og kavaleriet klarte å krysse over. En fransk fortropp marsjerte så nordover og opprettet et [[Brohode|brohode]] ved Höxter. Hovedarméen krysset Wester den 16. juli og hertugen av Cumberland hadde ikke annet valg enn å sette opp styrkene sine sør for Hamelin for å møte franskmennene. De prøyssiske bataljonene ble kalt tilbake av [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]], etter å ha tapt slaget ved Kolin mot Østerrike.