Redigerer Slaget ved Halmstad (avsnitt)

== Bakgrunn ==
I årene [[1675]]–[[1679]] var Sverige involvert i krig på flere fronter; i Nord-Tyskland mot [[Markgrevskapet Brandenburg|Brandenburg]], i Skåne mot Danmark, i [[Bohuslän]] og [[Jämtland]] mot norsk-danske styrker og i den sørlige delen av [[Østersjøen]] mot [[Danmark]] og [[Nederlandene]].<ref>Kuvaja (2008), s. 76</ref> Etter slaget ved Ölands sørlige odde den 1. juni 1676 mellom en dansk-nederlandsk og en svensk flåte hvor den svenske flåten ble beseiret og satt ut av spill, hadde Danmark oppnådd herrevelde i Østersjøen. Av den grunn kunne Danmark gå i land i [[Skåne]], hvilket skjedde ved [[Råå]] sør om Helsingborg den 29. juni samme år. Danskene måtte ingen motstand, og erobret hele regionen på under en måned. Den svenske hæren i Skåne under ledelse av [[Karl XI av Sverige|Karl XI]] trakk seg tilbake, først mot Kristianstad og deretter videre mot [[Karlshamn]], [[Småland]] og [[Växjö]] i påvente av forsterkninger.<ref>Kuvaja (2008), s. 85</ref>

Mens svenskene trakk seg tilbake erobret danskene [[Helsingborg]] og [[Landskrona]]. Norske tropper rykket inn i [[Bohuslän]] og erobret [[Uddevalla]] og [[Vänersborg]], og deretter ble [[Göteborg]] beleiret i juli. Den danske hovedhæren erobret [[Kristianstad]] den 15. august etter harde kamper. I begynnelsen av august marsjerte en dansk tropp på 3 000 menn under ledelse av generalmajor [[Jakob Duncan]] mot Halmstad. Hensikten var å innta byen og deretter gå videre for å gi støtte til de norske troppene ved Göteborg. Det oppsto da en alvorlig situasjon for svenskene og Karl XI besluttet å bryte opp fra [[Växjö]] for å gi hjelp til Göteborg, men fikk under marsjen krav om forsterkninger fra kommandanten i Halmstad og dro derfor med troppene dit. Den danske hæren fikk ordre fra kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] om trekk seg tilbake sørover, men svenskene hadde allerede nådd fram til Knäred og påbegynt en rask marsj mot Laholm for å forhindre danskenes retrett.<ref>Kuvaja (2008), s. 86-87</ref> Tidlig om morgenen den 17. august fortsatte danskene marsjen sørover, men ble forsinket av at de måtte reparere Fyllebroen som de selv hadde revet tidligere.<ref>Isacson (2009), s. 31</ref>