Redigerer Slaget ved Großbeeren (avsnitt)

==Bakgrunn==

Etter slaget om Bautzen i mai 1813 ble de to stridende partene i den sjette koalisjonskrigen enig om en syv uker lang [[våpenhvile]]. Da kampene ble gjenopptatt i august beordret keiser [[Napoléon Bonaparte]] en fransk offensiv for å innta den prøyssiske hovedstaden Berlin. Ved å erobre den håpet han å tvinge Preussen ut av krigen. Han holdt samtidig hoveddelen av sin armé i defensive stillinger for å møte eventuelle fremstøt fra den store [[Østerrikes historie (1804–1867)|østerrikske arméen]] som hadde samlet seg i det sørøstlige Tyskland.

[[Marskalk av Frankrike|Marskalk]] [[Nicolas Oudinot]] fikk oppdraget, på tross av at han selv anså seg uegnet grunnet dårlig helse. Han fikk avgitt tre [[Korps (forband)|korps]] for oppgaven, med totalt 60&nbsp;000 mann startet han fremrykkingen mot Berlin.

Ukjent for både Napoléon og Oudinot så passet denne strategien godt med hva lederne for den sjette koalisjonen hadde bestemt ved sitt møte på [[Trachenberg slott]] under våpenhvilen. De hadde under råd fra kronprins Karl Johan (forhenværende fransk marskalk) bestemt at de skulle unngå avgjørende slag med Napoléons hovedstyrke inntil de hadde samlet overlegne styrker og svekket keiseren ved å slå deler av hans styrker i separate, mindre slag.

Den 6. august møtte øverstkommanderende for koalisjonens nordarmé, kronprins Karl Johan sin tidligere kollega [[Jean Victor Marie Moreau]] i Stralsund.<ref name=Thorsander94>Thorsander 1912, s. 94</ref><ref name=Bergman217-223>Bergman 1855, s. 217-223</ref> Moreau var på vei for å slutte seg til tsaren som rådgiver mot Frankrike under Napoléon Bonaparte.<ref name=Bergman217-223/> Moreau var skeptisk til Karl Johans strategi, han mente den var for dristig.<ref name=Thorsander94/><ref name=Barton288-290>Barton 1929 s. 288-290</ref> Han mente også at Berlin ikke kunne forsvares mot angrep fra de franske styrkene.<ref name=Thorsander94/><ref name=Bergman217-223/><ref name=Barton288-290/>

Den franske offensiven var allerede fra starten plaget med uhell. Samme dag som fremrykkingen startet, 19. august, satte det inn med kraftig regn. Det gjorde veiene til gjørmehull og det var nesten umulig for styrken å få med seg artilleriet. Området sør for Berlin var dekket av små innsjøer og myrstrekninger, noe som ytterligere hindret den franske fremrykkingen. Selv i godt vær var det kun et par veier inn mot byen fra sør. Det kraftige regnet gjorde mange av de prøyssiske forsvarsstillingene om til rene befestede øyer.