Redigerer Slaget ved Fyrileiv (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Forholdet mellom Magnus og onkelen Harald hadde lenge vært dårlig. Harald Gille ble født i [[Irland]] og kom til Norge som voksen fordi han hadde funnet ut at han var sønn av kong Magnus Berrføtt. Harald oppsøkte da kong [[Sigurd Jorsalfare]] og påstod at han var kongens bror. Sigurd anerkjente Harald som sin bror etter at Harald hadde gjennomført [[jernbyrd]], men avtalen mellom dem var at Harald ikke skulle kreve kongsnavn så lenge Sigurd og sønnen Magnus levde.<ref>Snorre, Magnussønnenes saga, kap. 26</ref> Magnus var da tenåring, og likte dette dårlig. Trolig fryktet han sin posisjon som kommende konge. Da Sigurd døde i [[1130]], lot Harald seg ta til konge, og fikk mange støttespillere på grunn av sin gavmildhet og gode humør. Magnus var derimot regnet som både grisk og lite hyggelig.<ref>Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 1</ref>

Slaget representerte et endelig brudd mellom de to kongene etter de fire årene som hadde gått siden Magnus' far og Haralds bror, kong Sigurd, døde. Om sommeren stevnet kong Magnus til seg en stor hær og trakk til seg støtte fra stormennene på store deler av kongeriket. Haralds hentet sine menn fra [[Viken (historisk område)|Viken]], blant andre lendmannen [[Tjostolv Ålesson]]. Han hadde også med seg sin sammødre halvbror Kristrød. [[Lavransmesse|Lavrantsokaften]], altså den 9. august, var Harald og mennene hans på gården Fyrileiv da vaktmennene hans fortalte at Magnus var på vei med hæren sin. Ifølge Snorre ville Harald først ikke tro at nevøen ville kjempe mot ham, men rustet opp mennene sine til kamp. Det ble blåst til slag ved en åker like ved gården.<ref>Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 2</ref>