Redigerer Slaget ved Freiberg (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Prins Henrik av Preussen, den yngre broren til kong [[Fredrik II av Preussen]], kommanderte en armé som hovedsakelig besto av «annenrangs» soldater og frie bataljoner, men valgte likevel å ta offensiven mot østerrikerne kommandert av først Stutterheim, som hadde støtte fra det østerrikske korpset til [[András Hadik]]. De allierte hadde gravet seg ned på en høyde vest for byen [[Freiberg]]. Denne stillingen blokkerte all adgang til [[Dresden]]. Bak den allierte stillingen lå elven [[Mulde]], med broer øst for byen. Den 28. oktober rekognoserte prins Henrik og staben hans den allierte stillingen. De støtte på lette østerrikske tropper i skogen foran høyden, men Henrik fikk likevel nok informasjon til å danne seg et godt bilde av til fiendens fordeling av styrkene. 

Det var klart for Henrik at hovedstyrken til østerrikerne,  korpset til Campitelli, var betryggende forskanset på høydene sørvest for byen, mens keiserarméen lå på høydene som blokkerte den vestlige veien til Freiberg. Selv om fronten på stillingen deres var forsterket med flere [[redutt]]er og piggtrådsperringer, så virket det ikke som det var styrker som vernet høyreflanken til den allierte arméen. Dette var et altfor fristende mål for prinsen som planla å låse østerrikerne fast i sørvest med en liten avdeling, mens hovedarméen hans tok keiserarméen fra flanken. Henrik gamblet på at det østerrikske korpset under Meyer ikke ønsket å forlate skansen på høyden sin.