Redigerer Slaget på Re 1163 (avsnitt)

==Bakgrunn==
Utfallet av [[Slaget ved Sekken]] i Romsdal i [[1162]] ble avgjørende for hvordan Norge i fremtiden skulle bli styrt. I dette slaget drepte [[Erling Skakke]] og hans flokk den unge kong [[Håkon Herdebrei]]. Noen av Håkons menn kom seg unna med livet i behold, deriblant Sigurd jarl som samlet en flokk høvdinger rundt Håkons bror, [[Sigurd Markusfostre]]. Tilnavnet hadde han fått fordi han var fostret opp hos [[Markus på Skog]] i [[Ringsaker]]. Sigurd Markusfostre var, som Håkon, frillesønn etter [[Sigurd Munn]] og kunne derfor gjøre krav på kongemakt. På [[Opplandene]] hadde denne flokken et sikkert opphold, og Sigurd jarl hadde med seg mange høyt respekterte veteraner fra tidligere slag.

[[Fil:Magnus_Erlingssons_saga-Vignett-G._Munthe.jpg|thumb|[[Magnus Erlingson]] {{byline|Tegning: [[Gerhard Munthe]]|1899}}]]Men Sigurd jarl herjet i Viken for å skaffe mat til mennene sine og vikværingene samlet seg derfor mot jarlen. Folk fra Viken allierte seg med stormannen [[Erling Skakke]] som ville vinne kongedømmet for sin unge sønn Magnus. I juletiden [[1163]] oppholdt Erling Skakke seg i [[Tønsberg]], og Sigurd jarl bestemte seg for å angripe. Erling Skakke hadde fått nyss om det forestående angrepet og sendte ut speidere. Samtidig forberedte styrkene hans seg på strid, og hver kveld samlet Erling sine styrker i [[fylking]]er utenfor byen. Et angrep om natten kunne få katastrofale følger hvis kampene foregikk inne i byområdet.

Det var ingen godt utrustet hær som dro ut, for Erling Skakke hadde bare sitt eget følge med seg. Han mobiliserte derfor bymenn i Tønsberg og områdene omkring for å ha mange nok menn. De var to på hvert [[Skjold (beskyttelse)|skjold]].<ref>Magnus Erlingssons saga s. 337, 1979</ref>

Sigurd jarl valgte å vente på Erling Skakkes hær på Re. Han fylket hæren på fem hundre mann på en bakke som lå mot en bru som leder til gården på Re.