Redigerer Slaget på Hatthammeren (avsnitt)

==Bakgrunn==
Etter at han var blitt hyllet som konge på tinget i [[Båhuslen]] i mars [[1177]] og senere på [[Øretinget]] i Trøndelag, i juni samme år, valgte Sverre Sigurdsson å starte en krig basert på geriljakrigføring. Målet for strategien var ikke bare å fjerne mindre egnede elementer blant birkebeinerne som kan ha bestått av opptil tusen mann istedenfor de knappe tre hundre som ''[[Sverres saga]]'' hevdet, men også å øke flokkens stridsdyktighet og evne til å overleve.

Strategien var å dominere på steder hvor det ikke var sterke motstandere. Dette var en relativt enkel oppgave i et så stort og tynt befolket land som Norge med store avstander mellom befolkningskonsentrasjoner som [[Nidaros]], [[Bergen]] og [[Tønsberg]]. Det var som oftest bondemilits birkebeinerne måtte kjempe mot i flere sammenstøt i årene 1177 til [[1178]]. Den første trefningen kom ved Trondheim i juni 1177, der bare 180 birkebeinerne, kanskje dobbelt så mange i virkeligheten, vant over to separate styrker på 700 og 500 mann.

Sverre nektet å ta direkte konfrontasjoner med de kongelige styrkene fordi han var vel vitende om at hans flokk ikke kunne måle seg med kongens menn. Ved å ha et mindre antall tøffe og stridsvante menn med seg kunne han dominere omgivelsene tross ulike odds. Ved en hendelse sto 240 birkebeinere mot 1200 bønder ved [[Mjøsa]].

Sommeren 1178, etter flere strategiske felttog (eller [[streiftog]]), der hensikten var å svekke kongens kontroll samt å skaffe forsyninger til egne styrker gjennom plyndring, marsjerte birkebeinerne for andre gang mot Trøndelag. På dette tidspunktet så det ut til at Sverre hadde bestemt seg for å erobre Nidaros, selv om ''Sverres saga'' hevder at det skjedde etter press fra hans egne menn som ville slåss som håpte at de kunne sikre seg et rikt krigsbytte. Opplysningen i sagaen kan være en bevisst redigering der Sverre nektet å akseptere ansvar for nederlaget i hans første regulære slag.

I Nidaros hadde erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] et væpnet følge og flere skip i beredskap til forsvar av byen da meldinger om birkebeinernes ankomst nådde beboerne. Birkebeinerne var på vei vestover i små fartøy på fjorden mot byen. Erkebiskopen samlet et oppbud av bymenn og kjøpmenn. Disse ble organisert på flere av de skipene som erkebiskopen hadde skaffet, blant annet ''Erkebispeskipet'' der Sigurd, sønn av [[Ossur Balle]], var leder. Da [[vete]]ne ble tent stevnet bymennene ut og rodde fra [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]], ut i fjorden, langs kysten til de ubebygde skogsområdene ''Gaularåsen'' (dagens [[Bymarka]] og [[Leinstrandmarka]]). Under Hatthammeren oppdaget de birkebeinerne.