Redigerer Slaget i Kalmarsund (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Etter nederlagene under [[slaget ved Öland]] i 1676 og [[slaget ved Køge bukt]] i 1677 skiftet svenskene under ledelse av riksadmiral [[Hans Wachtmeister]] deres strategi om fra å søkte slag langt vekk fra deres flåtebaser til å presentert en trussel med en ny flåtebase i [[Kalmar]] med evne for hurtige utfall inn i den vestlige del av [[Østersjøen]]. Valget av Kalmar var god siden det var et formidable forsvarsoppledd av både naturlige og kunstige hindre som avverget angrep i 1677 og senest 1679. Det åpner for utfall som sett under [[trefningen den 3. mai 1679]] og [[trefningen ved Bornholm]] den 26. juni 1679.

Men generaladmiral [[Niels Juel]] etter seire var en ganske kompetent lederskikkelse med god skikk på sine menn og skipene som kunne ha overlegen sjømannskap, bedre kamperfaring og ikke minst raskere betjening av deres skipsartilleri i aktuell kamp. Dessuten hadde man supplert den danske orlogsflåten med minst 15 svenske skip som var erobret i forveien og flere nye skip så danskene var suverent sterkest på havet.

Wachtmeister kunne derfor ikke risikerer større sjøslag og valgt å trekke seg inn i Kalmarsund opp til den trygge ankerplassen ved Kalmar gjennom det sørlige innløpet som blir sperret da danskene sank et gammelt orlogsskip der ved 2. juli 1679. Men det nordlige innløpet var fremdeles åpent. Kort etterpå for den danske flåten til [[Gotland]] der det kom til et krigsråd hvor man blir enig om å rettet et angrep med landgang på byen [[Norrköping]] i [[Östergötland]] for å drive økonomisk krigføring.

Da troppene var satt ombord på skipene for utseiling, kom det meldninger om at Wachtmeister fremdeles gjør sin flåte klar for utfall så man ombestemt seg for å kom til det nordlige innløpet i Kalmarsund for å holde disse opptatt og benyttet anledningen for et angrep på festningen Borgholm på Öland. Ved den 18. juli for så den danske flåten på 36 skip fra Gotland og ved aften den neste dagen ankret nordøst for Borgholm.

Ved morgen den 20. juli 1679 stevnet danskene langsomt nedover Kalmarsund langs Ölandskysten og det var da utkikken i flaggskipet ''Christianus Quintus''(84) fikk syn på fem seil fra nord på vei forbi dem inn i sundet. Niels Juel visste at farvannet der disse svenske skipene stevnet på med små seil var ikke farebar uten [[los]] med grunngående dybde så han beordrer den erfarne viseadmiral Span å flyttet sitt flagg fra ''Norske Løve''(86) til den mindre ''Victoria'' i spissen for en eskadre på 10 orlogsskip og tre brannskip for å oppbringer disse svenskene.