Redigerer Skye (avsnitt)

== Etymologi ==
De første skriftlige referansene til øya er romerske kilder som ''[[Kosmografien fra Ravenna]]'' som referer til ''Scitis''<ref> [http://www.kmatthews.org.uk/Ravenna_Cosmography/group34.html "Group 34: islands in the Irish Sea and the Western Isles 1"], ''Kmatthews.org.uk''</ref> og ''Scetis'', som finnes på et kart av [[Klaudios Ptolemaios]].<ref>Strang, Alistair (1997): «Explaining Ptolemy's Roman Britain», ''Britannia''. ''28'' s. 1–30</ref> En mulig avledning kommer fra ''skitis'', et tidlig [[keltisk]] ord for «vinget», som kan beskrive hvordan øyas halvøyer stråler ut fra et fjellrikt sentrum.<ref name="Haswell-Smith-173-179">Haswell-Smith (2004) s. 173–179.</ref> Senere gælisk-, norrønt- og engelsktalende folk har påvirket historien til Skye; forholdet mellom navnene deres for øya er ikke enkle. Ulike [[etymologi]]er har blitt foreslått, for eksempel den «bevingede øya» eller «den hakkede øya»,<ref name="mac">Mac an Tàilleir, Iain (2003): [http://www.parliament.scot/gd/visitandlearn/40900.aspx «Ainmean-àite/Placenames»] {{Wayback|url=http://www.parliament.scot/gd/visitandlearn/40900.aspx |date=20210306142906 }}. (pdf) ''Pàrlamaid na h-Alba''.</ref> men ingen avgjørende løsning har blitt funnet så langt; stedsnavnet kan ha sin opprinnelse fra eldre, ikke-gælisk språk som [[piktisk]] eller noe annet.<ref>Gammeltoft, Peder (2007) s. 487.</ref><ref>Jennings & Kruse (2009) s. 79–80.</ref>

I den norrøne [[sagalitteraturen]] omtales øya for ''Skíð'', eksempelvis i ''[[Håkon Håkonssons saga]]''<ref>''[https://archive.today/20120714045019/http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100391&Page=882&language=english Haakon Haakonsøns Saga]''. Norsk oversettelse: P.A. Munch. ''Saganet.is''.</ref> og et skaldedikt i [[Snorre Sturlasson]]s ''[[Heimskringla]]'' fra rundt 1230 i ''Magnus Berrføtts saga'', hvor øya omtales som Skid, inneholder følgende kampkvad:

:''Ramnemetteren kom så''
:''til Skid og skjente og brente''
:''Vargen glad sine tenner''
:''på Tyrvist [Tiree] farget røde''.<ref>''Snorres kongesagaer'', 6. utg. 2003, del 2, s. 230</ref>

[[File:Isle of Skye UK relief location map labels.jpg|alt=Et kart over Skye og øyene rundt|thumb|upright=1.5|Skye og de omliggende øyene.]]
Øya ble også omtalt av norrøne nordboere som ''Skuy'' («tåkeøy»),<ref name="Haswell-Smith-173-179"/> Det tradisjonelle gæliske navnet er ''An t-Eilean Sgitheanach'' («øya Skye»), ''An t-Eilean Sgiathanach'' er nyere, men mindre vanlig stavemåte. I 1549 skrev prost Donald Munro om Skye: ''«This Ile is callit Ellan Skiannach in Irish, that is to say in Inglish the wyngit Ile, be reason it has mony wyngis and pointis lyand furth fra it, throw the dividing of thir foirsaid Lochis.»'' Munros [[Skotsk|lavlandsskotsk]] er ikke lett å lese idag, oversatt: «Denne øya kalles Ellan Skiannach på irsk [gælisk], det vil si på engelsk, ’The Winged Isle’, på grunn av dens mange vinger og punkter som kommer fra den, gjennom deling av landet med de nevnte innsjøene.»<ref>Munro, D. (1818):''Description of the Western Isles of Scotland called Hybrides, by Mr. Donald Munro, High Dean of the Isles, who travelled through most of them in the year 1549''. Miscellanea Scotica, 2. Sitert hos Murray (1966) s. 146.</ref> Meningen av det gæliske navnet er uklart.<ref> [http://www.scottish-places.info/features/featurehistory1620.html "Skye: A historical perspective"], ''Gazetteer for Scotland.''</ref>

''Eilean a' Cheò'', som betyr «tåkeøya», er en oversettelse av det norrøne navnet, og er et poetisk gælisk navn på øya.<ref name="mac"/> I april 2007 ble det rapportert i media at øyas offisielle navn var blitt endret av Highland Council til ''Eilean a' Cheò''. Rådet presiserte imidlertid at dette navnet bare refererte til én av dets 22 avdelinger i det kommende valget, og at det ikke ble lagt planer om å endre skilting eller avvikle det engelskspråklige navnet.<ref>Tinning, William (1. mai 2007): [http://www.heraldscotland.com/council-says-isle-of-skye-will-keep-english-name-1.841975 «Council says Isle of Skye will keep English name»]. Glasgow. ''The Herald''.</ref>