Redigerer Skottlands historie (avsnitt)

== Forhistorisk tid ==
[[Fil:Stirlingcastle.jpg|thumb|[[Stirling Castle]] har gjennom århundrer stått på toppen av en vulkansk knaus og forsvart nedre delen av elven [[Forth]]. Festningen har gjennomgått utallige beleiringer.]]
[[Fil:Orkney Skara Brae.jpg|thumb|Utgravning av fortidsminnet [[Skara Brae]], Orknøyene]]
[[Fil:Orkney Ring of Brodgar 1983.jpg|thumb|Steinsirkelen [[Ring of Brodgar|Brodgar]] på Mainland, Orknøyene]]
=== De første bosetningene ===
Det levde mennesker allerede 8500 år før historisk tid, da navnet Britannia for første gang dukker opp i skrevne kilder. I tiden før den siste [[istiden]] (130&nbsp;000 – 70&nbsp;000 f.Kr.) hadde [[Europa]] et varmere [[klima]] enn i dag, og de første menneskene kunne ha kommet til Skottland, men det finnes det ingen [[arkeologi]]ske bevis for. Den siste isen dekket det meste av De britiske øyer, unntatt [[Irland (øy)|Irland]], og etter at isen trakk seg tilbake, ble Skottland beboelig omkring år 9600 år f.Kr.

Den vanligste oppfatningen er at menneskene innvandret sørfra, men de eldste sporene av mennesker er blitt funnet lengst nord i landet, så selv om det ikke er bevist, er det blitt antydet at innvandringen kan ha fulgt sjøvegen nordfra.

De første kjente bosetningene tilhørte [[Mesolitikum|mesolittiske]] [[jegere og samlere]], og arkeologene har datert en slik leir ved [[Biggar]] fra rundt 8500 f.Kr.<ref>BBC News: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/scotland/glasgow_and_west/7992300.stm «Signs of Earliest Scots Unearthed»]. 9. april 2009</ref> Tallrike andre leirer har blitt funnet over hele Skottland og danner et bilde av folk som flyttet på seg, brukte båter og lagde redskaper av bein, stein og gevir.

[[Neolittisk tid|Neolittiske jordbrukere]] dannet faste bosetninger, og et meget godt bevart steinhus på [[Knap of Howar]] på øya [[Papa Westray]] fra 3500 f.Kr. er bortimot 500 år eldre enn landsbyen  [[Skara Brae]] på [[Mainland (Orknøyene)|Mainland]] (begge på [[Orknøyene]]) som består av tilsvarende hus. Rundt 3500 f.Kr. bygde bosetterne veldige gravkamre som besto av steinpilarer som bar en stor stein som tak før det hele ble dekket av jord. Et godt eksempel finnes på [[Maeshowe]] på Mainland. Fra rundt 3&nbsp;000 f.Kr. kom «stående steiner» og steinsirkler slik [[Ring of Brodgar|Brodgar-ringene]] på Orknøyene og [[Callanish]] på [[Lewis]] på [[Hebridene]]. Disse formet deler av den utstrakte europeiske megalittkulturen som også bygde [[Stonehenge]] i [[England]] og som ofte blir tolket som at de var ment som sofistikerte [[astronomi]]ske observatorier.

Steinkamrene og megalittmonumentene fortsatte inn i [[bronsealderen]], og i den første metallalderen begynte beboerne å bygge festninger på toppen av høydedrag (''hillfort''), slik som åsen [[Eildon Hill]] i nærheten av [[Melrose, Skottland|Melrose]], som går tilbake til rundt 1000 f.Kr. Ofte kunne flere hundre hus bli bygget innenfor steinmurene på et befestet høydedrag.

Antagelig kom [[brytonisk]]-[[keltere|keltisk]] kultur og språk til Skottland en gang etter 700-tallet f.Kr., kanskje gjennom kulturell kontakt heller enn via invasjoner, og ulike småkongedømmer utviklet seg. I jernalderen ble det bygd tallrike festninger på høydedrag, runde tårn (''brochs'') og befestede bosetninger som støtter inntrykket av stridbare stammesamfunn og småkonger slik som [[Romerriket|romerne]] har rapportert om i de første skriftlige kildene om Skottland. Noen spor som tyder på at beboerne ikke alltid var opptatt av forsvar kan tyde på at festningene også hadde like mye symbolsk makt som direkte krigføring.

=== Romersk invasjon ===
Skottlands skrevne historie begynner når [[Romerriket]] invaderer [[Storbritannia (øy)|Britannia]]. Selv om innbyggerne stundom benyttet en form for skriving for minneplater og på steiner var det først og fremst et samfunn med en sterk muntlig tradisjon. Da [[druide]]-tradisjonen døde ut på grunn av krig, sult og ikke minst tilstedeværelsen av [[Kristendom|kristne]] misjonærer forsvant det meste av den førhistoriske kunnskapen. Det eneste overlevende før-romerske beretning om Skottland kommer fra den [[Hellas|greske]] eventyreren [[Pytheas fra Massalia]] som seilte rundt De britiske øyer (som han selv kalte ''Pretaniké'') i [[325 f.Kr.]], men selve nedtegnelsen av reisen dateres langt senere.

Den romerske invasjonen av Britannia begynte for alvor i år [[43 f.Kr.]] Etter gode militære resultater i sør, gikk styrker ledet av [[Gnaeus Julius Agricola]] inn i Skottland i år [[79]] e. Kr. Romerne møtte imidlertid kraftig motstand fra lokalbefolkningen i [[Caledonia]], som romerne kalte området. I år [[82]] eller året etter sendte Agricola en flåte med galeier opp langs kysten av Skottland, så langt nord som [[Orknøyene]]. I 84 beseiret Agricola kaledonske stammer i [[slaget ved Mons Graupus]]. Hans støttespillere i [[Roma]] erklærte at Agricola hadde beseiret alle stammene i Britannia.

Den eneste historiske kilde for dette kommer fra skriftene til Agricolas svigersønn, [[Tacitus]]. [[Arkeologi]]en har bekreftet hendelsene med en mer presis datering ut ifra [[dendrokronologi]] (årringdatering), der resultatene tyder på at romerne tok kontroll over det sørlige Skottland en stund før Agricolas hærstyrker invaderte. Uansett nøyaktig datering var resultatet at for de neste 300 årene hadde Roma en betydelig tilstedeværelse i sørlige Skottland; både militært, økonomisk og sosialt.

Romerne markerte rikets grense med serie av forsvarsverk, inkludert en lang og sammenhengende mur. Den første av disse, [[Gask Ridge]] i [[Perthshire]], er datert fra mellom år 70 og 80 f.Kr. På 120-tallet ga den romerske keiseren [[Hadrian]] ordre om å bygge en mektig befestet mur som gikk fra elven [[Tyne]] til [[Solway Firth]]. Tyve år senere bygget den romerske guvernøren [[Quintus Lollius Urbicus]] [[den antoninske mur]] (navngitt etter keiser [[Antoninus Pius]], den romerske keiseren som styrte fra [[138]] til [[161]]) enda lengre nord, fra Old Kirkpatrick ved [[Firth of Clyde]] til Bo'ness ved [[Firth of Forth]]. Med halvparten av lengden til [[Hadrians mur]] var den 60 km muren lettere å forsvare, selv om den kun markerte nordgrensen for det romerske riket i to tiår. Omtrent ved år 160 var nordgrensen igjen ved Hadrians mur.

Romerne fikk altså aldri noen direkte kontroll over Caledonia. Likevel gjorde de sin innflytelse gjeldende gjennom militære utposter og ved hjelp av assistanse fra lokale stammer, slik som blant annet [[votadiniene]].