Redigerer Skedsmo prestegjeld (avsnitt)

== Historikk ==

''Skeiðismór sókn''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (Oluf) | utgivelsesår = 1898 | tittel = Norske Gaardnavne | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052210001 | side = 264}}</ref> ([[norrønt språk|norrønt]]) har sin opprinnelse fra [[Kristningen av Norge#Kirker|kristningen av landet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, L. (Lorentz) | utgivelsesår = 1888 | tittel = Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden | forlag = Malling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038 | side = 14}}</ref> [[Skedsmo kirke]], ''Skeiðsmoa kirkja á Gjóleið'', er en steinkirke fra omkring år 1180, som var viet til [[Olav den hellige]]. Denne kirken skal ha avløst en eldre kirke som muligens gikk helt tilbake til [[Olav den hellige]]s kirke fra 1022. En treskulptur av ham befinner seg nå i Universitetets oldsaksamling, men det finnes en kopi i kirken, og på kirkegården er en bauta over ham.<ref>[https://www.norske-kirker.net/home/akershus/skedsmo-kirke/ Skedsmo kirke, norske-kirker.net]</ref> [[Norske middelalderkirker i stein|Middelalderkirken]] er omtalt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1397 som ''Skeiðis kirkja''.

Bygdelagene i Skedsmo beliggende mellom [[Nitelva]] og [[Leira (elv)|Leira]] ble i [[høymiddelalderen]] omtalt som ''Gjóleið''.<ref name="Rygh">{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (Oluf) | utgivelsesår = 1897 | tittel = Norske Gaardnavne | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011010007 | side = 177}}</ref>

=== Prestegjeldet ===

Skedsmo prestegjeld går antakelig tilbake til [[reformasjonen i Norge|førreformatorisk tid]], da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter [[Svartedauden]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hole, Ivar | utgivelsesår = 1950 | tittel = Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033020011 | side = 18-19}}</ref> I [[middelalderen]] omtales to kirker i prestegjeldet:<ref name="Skedsmo">{{ Kilde bok | forfatter = Christie, Sigrid | utgivelsesår = 1969 | tittel = Norges kirker | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052004026 | side = 168}}</ref>
* [[Skedsmo kirke|Skedsmo]]
* Asak<ref name="Asak">{{kulturminne|175328|Asak kirkested}}</ref>
Senest rundt reformasjonen ble Skedsmo hovedkirke, med Asak som [[anneks]]kirke. Dessuten ble [[Lørenskog kirke|Lørenskog]], [[Nittedal kirke|Nittedal]] og [[Hakadal kirke|Hakadal]] tillagt som annekskirker,<ref name="Skedsmo"/> Skedsmo ble med dette et stort prestegjeld på [[Øvre Romerike]].

I [[Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77|Povel Huitfeldts Stiftsbok]] fra 1574-77 omtales følgende kirker i ''Skeidtzmo Sogenn'':
* [[Skedsmo kirke|Skeidtsmo Hoffuidt Kiercke]]
* Asacker Annex<ref>{{kulturminne|41993|Gudleiv Asaks kirkested}}</ref>
* [[Nittedal kirke|Dals Annex]]
* [[Lørenskog kirke|Lørrenskough Annex]]
Utfra lokal tradisjon kan det se ut til at Asak kirke kan ha fungert som gårdskapell til et stykke inn på 1500-tallet.<ref name="Asak"/>

Det er oppført i [[Skattematrikkelen 1647]] som ''Skiedtzmoe præstegield'' i [[Nedre Romerike prosti|Nedre Rommeriegis fougderie]].

=== Nyere tid ===

[[Nittedal prestegjeld]] med [[Hakadal kirke|Hakadal anneks]] ble utskilt som eget prestegjeld ved [[kgl.res.]] av 1. desember 1774.<ref name="arkivverket">[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-akershus Prestegjeld og sogn i Akershus, arkivverket.no]</ref>

Skedsmo prestegjeld dannet grunnlaget for Skedsmo [[Formannskapslovene|formannskapsdistrikt]] opprettet i 1837.<ref name="nou1992:15">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring | isbn = 8258302612 | utgivelsessted = no# | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102500009 | side = 364-70}}</ref>

Ved kgl.res. av 11. desember 1936 ble prestegjeldet delt ved at [[Lillestrøm prestegjeld]] ble skilt ut som eget sognekall, gjeldende fra 1. januar 1937, og ved kgl.res. av 5. desember 1947 ble [[Lørenskog prestegjeld]] utskilt, gjeldende fra 1. juli 1948. Ved kgl.res. av 24. august 1973 ble de deler av prestegjeldet som lå syd for [[Nitelva]], utskilt til et nytt [[Strømmen prestegjeld]], gjeldende fra 1. januar 1974.<ref name="arkivverket"/>

Fra [[2004]] ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/rundskriv/2011/endringer-gravferdsloven-kirkeloven.html?id=667669 Endringer i gravferdsloven og kirkeloven] - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*