Redigerer Skatvals historie (avsnitt)

== Forhistorie ==
[[Fil:Sword from Steinvik.JPG|100px|thumb|Sverd fra vikingtiden funnet ved Steinvik. {{byline|NTNU}}]]
=== Første bosetting ===
Det er funnet helleristninger og våpen som tyder på høy aktivitet i område tilbake til [[yngre steinalder]], om ikke før. Menneskene levde som jegere og samlere, og benyttet redskaper og utstyr av stein, bein, horn, lær og tre. Det kjennes til en del flintfunn fra Skatval, som kan ha blitt brukt som skrapere eller skjæreredskap. De fleste av funnstedene ligger i dag mellom 85 og 105 [[meter over havet]], og ble tørrlagte for ca. 10 000 år siden. Mange lå også på den smale halvøya som da strakte seg fra Heggesbergene til Alstad og mot Røkke. Ved foten av disse høydedragene kan man fortsatt lett finne skjell fra den tiden da dette var strandlinje. Flintmaterialet fra Skatval har ikke så tydelige trekk fra [[Fosnakulturen]], og er dermed usikker å datere til [[eldre steinalder]], men om så er tilfelle kan enkelte gjenstander være 6 000 år eller eldre.<ref>Vinge 2005, s. 75</ref>

=== Boplassen på Hegge ===
Det er kjent en boplass fra overgangen mellom steinalder og [[jernalder]], nemlig boplassen ved Hegge. Den ble arkeologisk utgravd i [[1922]], og er en ''hellerboplass''. Man fant to [[kulturlag]] med et gruslag mellom. I nederste kulturla gjorde man ingen funn, men i gruslaget over fant man tre gravlagte personer: Den ene ung, den andre middelaldrende, og den tredje av høyere alder. Som gaver i døden fikk de antageligvis med seg de tre fiskekrokene av bein som ble funnet ved dem (datert til bronsealderen). Den største av fiskekrokene var 8,1&nbsp;cm lang. Dette kan fortelle at folket drev en viss form for sjøfiske i tillegg til jordbruk.<ref>Røkke 2005, s. 78</ref> I det øverste kulturlaget ble det funnet mye brent stein og kull, [[keramikk]] i form av leirkarskår, og bein fra geit, gris og hest. Noen bein var formet til nåler eller hengesmykker. Kullet fra ildstedet i øverste kulturlag ble datert til jernalder for ca. 2 000 år siden. Det er ikke funnet noen husrester på bostedet, med folket levde sannsynligvis inntil bergveggen, og med omkringstående vegger av stein og tre. Det er sannsynlig at stedet også ble brukt som offersted.

=== Bygdeborgen på Auran ===
På Høgberget ved Auran på Sørbygda er det funnet rester etter en relativt stor [[bygdeborg]], strategisk plassert oppe på et berg, den gang med utsikt over [[Strindfjorden]]. I dag er berget for det meste gjengrodd av skog, men man kan tydelig se restene av bygdeborgen i form av store kampesteiner. Borgen stammer nok fra [[folkevandringstiden]], og ble gjenoppdaget i [[1970-årene]]. Berget har tre bratte sider som vender ut mot fjorden i sør, mens den nordøstlige siden er flatere og vender inn mot land. Rundt toppen ligger steiner som sannsynligvis er fundament for palisader av stokker og felte trær.<ref>Vinge 2005, s. 88</ref> Helt på toppen var det en [[varde]].