Redigerer Skaldekvad (avsnitt)

== Skaldekunst ==
Skaldens arbeid var å dikte, dokumentere og gjenfortelle historier, spesielt å videreformidle fortidens bragder. Skalden hadde en framskutt plass i det [[norrøn]]e samfunn, og hadde en høy posisjon hos en framstående høvding eller konge. Skalden var ikke bare tilskuer og øyevitne, han var også kriger, og deltok selv i kamper. [[Harald Hårfagre]] gjorde hirden til et kulturelt sentrum for skaldekunst.{{tr}} Fra sagaene kjennes det til mer enn 250 skalder.{{tr}}

Skaldekunst (''iðrott'') og klokskap (''fróðr'') var høyt vurdert, og gode kvad ble godt lønnet. En stor mester var [[Øyvind Skaldespiller]] fra [[Hålogaland]]. Tilnavnet «skaldespiller» («skaldeforderver») var grunnet hans ry for dyktighet at han «ødela» for de andre skalder.{{tr}} Hans kvad om [[Håkon den gode]] er, slik [[Brødrene Beyer|brødrene Beyer]] uttrykte det, «et uhyggelig, men praktfullt maleri i blodfarger»:{{tr}}
: ''Sårelden brann''
: ''i blodute skråmer,''
: ''langøksar lutte seg''
: ''til liv å taka.''
: ''Sårsjøen susa''
: ''om sverdneset.''
: ''Flein-floda fall''
: ''i fjæra på [[Stord]].''{{tr}}

De fleste skaldedikt har blitt overlevert ved hjelp av at flere av kongesagaene gjengir kvad. 

Skaldedikt finnes også i [[Islendingsaga|islendingesagaene]], og kvadene er knyttet til personer og hendelser i samtiden. De er lange eller korte, men alltid i bunden form. Det tematiske innholdet varierer fra kjærlighetsdikt til [[Nidvise|nidviser]], skjønt begge disse ytterpunktene var egentlig ikke tillatt.{{tr}}

Skaldekvad skiller seg fra [[Edda]]diktningen ved en streng [[metrikk]], og fyldig stil av sjeldne ord og omskrivinger (''heiti'' og ''kjenninger''), mens Eddadiktningen var enklere og ikke tilsvarende preget av kunstferdige koder.