Redigerer Skånemarkedet (avsnitt)

==Årsaker og betydning==
Sild var vanlig mat i middelalderen og viktig gjennom alle fastedagene. Nord for Falsterbohalvøya var det gode fangststeder for sild og ifølge [[Adam av Bremen]] lå silda  så tett ved den skånske kysten, at fisken lot seg øse opp av havet med bare hendene. Sildefangsten la fra begynnelsen av 1100-tallet grunnlaget for den største nordeuropeiske markedsplassen i middelalderen. Dette ga et fantastisk oppsving og stor rikdom for de [[Vendere|vendiske hansabyene]], spesielt Lüneburg og Lübeck, men også [[Wismar]], [[Rostock]], [[Stralsund]] og [[Danzig]].

Hansakjøpmennene ble organisert av sine hjembyer i særskilte kjøpmannskorporasjoner. Sammenslutningene ble kalt [[laug|skånefarerlaug]]. Laugene hadde stor økonomisk betydning og kunne utøve betraktelig innflytelse i byrådet.

Kvalitetskontrollen på sildemarkedet var streng. Hvis silda ble pakket feil risikerte man dødsstraff. Den strenge kontrollen var nødvendig for å holde prisene oppe. Man kunne ikke ta en høy pris hvis varen ikke var av topp kvalitet. På kontinentet ble det innført en regel om at en fiskehandler som solgte sild som ikke var skånsk, måtte sette opp et rødt flagg på boden sin.