Redigerer Sjur Sjursen vil bli kapitalist (avsnitt)

==Hovedtema i Sjur Sjursen vil bli kapitalist==
Serien om «Sjur Sjursen» blir ofte omtalt som Norges første politiske tegneserie og Restan blir omtalt som Norges første politiske tegneserietegner (Profil nr. 5/6, 1974). Både forfatter Luihn og Restan var kommunister i store deler av sine liv. ''Arbeidermagasinet'' var et sosialistisk kulturtiltak og noe av intensjonen med tegneserien var å satirisere over kapitalismen.

«Sjur Sjursen» handler om en vanlig mann som slår seg opp til å bli storkapitalist. Målet er å nå «maktens tinder». Serien kjennetegnes av Restans vidd og humor. Serien ble så populær at ''Arbeidermagasinet'' i 1930 gav ut et samlehefte med de fleste historiene om «Sjur Sjursen». Dette salgsheftet gjør «Sjur Sjursen» til et av de 8-9 første norske tegneseriebladutgivelsene.

«Sjur Sjursens» harseleras med kapitalismen gjør at den følger arven fra [[Johan Falkberget]]s ''[[Bør Børson jr]]'' (1920) og [[Alexander Kielland]]s [[Tørres Snørtevold]] (i ''Jacob'', 1891).

Tegneserien om «Sjur Sjursen» kom ut som en helside i hvert nummer av ''Arbeidermagasinet''. Et bærende element i episodene er det som Restan selv kalte «det humoristiske og satiriske point». En historie av «Sjur Sjursen» kan vare gjennom 20-30 episoder, mens andre historier blir avsluttet etter en episode.

Serien om «Sjur Sjursen» er strukturert omkring hovedpersonen sin utvikling fra fattig ung gutt til en velstående og maktsyk mann. Handlingen er kronologisk og følger samtiden, men flere episoder gir assosiasjoner til historiske hendelser i Norge som ligger noen år tilbake i tid.

«Sjur Sjursens» overordnede handlingsmotiv er å bli så rik som mulig og dermed få makt over sine medmennesker. Hovedpersonen utvikler seg ikke menneskelig, men får i stedet stadig større innsikt i det kapitalistiske systemets spilleregler. Han blir selve personifiseringen på kapitalismen. Profittmotivet bærer handlingen frem. Et hovedtema for serien kan være oppbyggingen og funksjonen til det kapitalistiske systemet.

Fra ''Arbeidermagasinet''s nummer 33 i 1930 til utgivelse nummer 50 i 1931, skildres «Sjur Sjursen» sin vei til regjeringen og dermed den høyest tenkelige maktstilling som finnes for ham: Finansminister i en borgerlig regjering.