Redigerer Sjøhusene på Krossøy (avsnitt)

== Rødmalte, grindabygde sjøhus==
Sjøhusene på Krossøy ble fredet etter Lov om kulturminner i 1994, et år før Krossøy fikk vei til kommunesenteret. Kulturminnet er et lite havneområde med ti bygninger; fire naust, fire sjøboder og to torvhus.

Alle husene er [[Grindverk|grindabygde]], enkle stavbygninger som står på fundamenter av naturstein. Stavene var satt sammen to og to til et stavpar forbundet med en [[bete]]. Stavparene var igjen forbundet langs etter med bjelker i overkant, [[stavlegje]]ne. På disse var taksperrene festet. Denne konstruktive rammen, eller grinda, i lokal terminologi, kunne så klees med bord. Mens liggende [[panel]] brukes på stuehusene, er stavbygningene vanligvis kledd med stående panel. Løer og sjøhus på Krossøy var kledd med stående panel med over- og underligger. Ofte er det brukt stående panel av honbord med en del av treets naturlige runding i behold, ofte omtalt som "Masfjordbord". Underliggeren ble satt med den breieste sida ut, og overliggeren med tilsvarende side inn. Det ble en billig, enkel og malerisk kledning, som gir sjøhusene på Krossøy karakter.

Sjøhusene på Krossøy har rødmalte fasader mot sjøen, mens landsiden av husene oftest har treets naturlige gråfarge. Husene er alle tekket med teglpanner.

Det ble omkring 1990 utført omfattende vedlikeholdsarbeider på husene. Ny bordkledning ble da festet med trenagler, slik det var spor etter i grindene.