Redigerer Sjøbod (avsnitt)

==Karakteristiske trekk==
Det mest karakteristiske trekk ved en sjøbod er plasseringen i landskapet; sjøboder er vanligvis trukket helt fram mot sjøen, slik at en båt eller et fartøy kan legge direkte til bygningen. ''Tilflott'' kalles dette, at det er mulig å legge til med båt. En sjøbod kan ligge med gavlen eller langsiden mot sjøen; det er terrenget og graden av arealutnyttelse omkring havnen som er avgjørende. Ofte er strandlinje en ressurs det er knapphet på. I et tettbebygd bymiljø med stor maritim virksomhet ligger sjøbodene derfor gavl ved gavl i havnen.

Mangel på strandlinje kunne kompenseres ved å bygge i høyden, og de fleste sjøboder er i flere etasjer. En rasjonell handtering av gods var da ønskelig. Et viktig trekk for en sjøbod er portene i hver etasje og et utkragende vindehus med en enkel manuell heisekran som gjør der mulig å laste og losse fisk og annet gods direkte fra båt til bygning eller omvendt. I vindehuset er plassert en ''vinde'', en enkel manuell heisekran. Vinden kan også plasseres lenger inn i bygningens loft, med en utstikkende ''kranbjelke'' i gavlen eller over portene. Denne type vinde er ikke begrenset til sjøboder, men finnes også i pakkboder plassert i gatemiljøer.

For enkelte områder, for eksempel i Trondheim, er det karakteristisk at sjøbodene har åpen [[svalgang]] i første etasje.

Sjøboden står som oftest på en steinkai, på steinpillarer, på tømmerstokker pælet i bunnen eller på ett eller flere tømmerkar (en firkantet oppbygning av tømmer med stein inni). Det kan være en eller flere dører mot sjøen, og både sidene og gavlen (eller bare én av dem) kan ligge rett til sjøen.

Sjøbodene kan også ligge med en brygge eller kai mellom bygningene og sjøen, slik som på Bryggen i Bergen.