Redigerer Sinuhes fortelling (avsnitt)

== ''Fortellingen om Sinuhe'' ==
Sinuhe er en myndighetsperson som følger prins [[Senusret I]] i felttog mot [[Libya|libyere]]. Da kom en kurer til leiren med budskapet om kong [[Amenemhat I]]s død, og om «hvordan det nå rådde taushet i kongepalasset. Alles hjerter var fulle av sorg. Begge de store portene var lukket, hoffolkene' satt med hodene senket mot knærne...» <ref name="grimberg">Grimberg, Carl (1958): ''Menneskenes liv og historie'', bind 1 ''Egypt-Forasia'', Oslo, s. 67</ref> Sinuhe ble grepet av frykt for tronstridigheter, kanskje fryktet han for sitt eget liv, og uansett hadde han fått vite en farlig hemmelighet. Farao var staten, og å kjenne til en statshemmelighet var å trenge inn i gudenes viten.<ref name="grimberg2">Grimberg, Carl (1958): ''Menneskenes liv og historie'', s. 68</ref>

Sinuhe flykter ut i ørkenen og farter omkring lenge før han havner i Øvre Retjenu ([[Kanaan]]). Han blir svigersønnen til høvding Ammunenshi og får det godt. «Det var et herlig land,» sier han. «Her fantes fikener og druer. Det var mer vin enn vann. Her var fullt av honning, og alle slags frukter vokste på trærne. Hvete og bygg var det også og feflokkene var uten tall. Jeg fikk brød til daglig føde og vin for hver dag, kokt kjøtt og fuglestek foruten vilt fra ørkenen, som man fanget til meg i feller og la foran meg sammen med hva mine hunder fanget til meg.»<ref name="grimberg2"/>

Med tiden vokser hans sønner opp og blir høvdinger i egen rett. Sinuhe bekjemper opprørske stammer på vegne av Ammunenshi. Som en gammel mann, i kjølvannet av å ha beseiret en mektig motstander mann mot mann, skrev han et ydmykt brev til kongen i Egypt og ba om at det måtte forunnes ham å komme tilbake til sitt kjære hjemland for å få sin siste hvile der: «Må guden ha medlidenhet med meg... må han lytte til bønnene fra en langt unna... må kongen se i nåde for meg... må jeg ledes til evighetens by!»<ref name="ml">Lichtheim, M. (1973): ''Ancient Egyptian Literature, Volume I: The Old and Middle Kingdoms'', ISBN 0520028996, s. 222</ref> En dag kom en budbærer fra den egyptiske farao med rike gaver og en innbydelse til å komme hjem: «du begynner å bli gammel og kan ikke lenger få sønner, og du bør ha din dødsdag i tankene. Se, velduftende sederolje og mumiebind er rede for din balsamering. Det vil bli ordnet med en begravelsesprosesjon, som skal sette seg i bevegelse den dag du skal gis tilbake til jorden, og du skal få en forgylt mumiekiste med et hode prydet med asur. Okser skal trekke deg til graven. Sangene skal gå foran deg, og man skal danse begravelsesdansene. De som sørger over deg, skal vente ved inngangen til din grav...»<ref name="grimberg2"/>

Sinuhe reiser hjem, lever resten av livet i kongelig gunst til han til sist blir lagt til å hvile i [[nekropolis]] i en vakker kiste.<ref name="m"/>