Redigerer Sikkerhetsloven 1998 (avsnitt)

== Om den opphevede loven ==
Loven hadde til formål å legge forholdene til rette for effektivt å kunne motvirke trusler mot Norges selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, ivareta den enkeltes [[rettssikkerhet]], og trygge tilliten til og forenkle grunnlaget for kontroll med forebyggende sikkerhetstjeneste.<ref>Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste [http://lovdata.no/lov/1998-03-20-10/§1 Lovens formålsparagraf (§ 1)] opphevet</ref>

=== Bakgrunn ===
En utredning med betydning for lovens utforming var «Rapport om samordning av tiltakskrav for beskyttelse av informasjon», som var en rapport datert 19. desember 1991. Bakgrunnen for rapporten var at regjeringen våren 1990 besluttet å sette i gang arbeid med utforming av nytt samordnet regelverk for informasjonsbeskyttelse. Det ble oppnevnt interdepartementale styrings- og arbeidsgrupper. Styringsgruppen hadde representanter fra Statsministerens kontor, Administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando, Justisdepartementet, Datatilsynet, og Næringslivets sikkerhetsråd/NHO. 

Rapporten ble utarbeidet av arbeidsgruppen under ledelse av Brynjar Mørkved, Administrasjonsdepartementet. Ellers deltok Forsvarets overkommando og Datatilsynet med flere representanter hver og Næringslivets sikkerhetsråd/NHO. Gruppen foreslo at det skulle vedtas én felles forskrift til erstatning for bl.a. Sikkerhetsinstruksen, Beskyttelsesinstruksen, Datasikkerhetsdirektivet samt at forskriften også skulle regulere Datatilsynets virksomhet. Gruppen tok utgangspunkt i mandatet til det regjeringsoppnevnte Lovstrukturutvalget - NOU 1992: 32 Bedre struktur i lovverket - og konkluderte med at det ikke var behov for flere enn ett regelsett på forskriftsnivå. Professor Jon Bing ble engasjert for å utrede tilpasninger på lovnivå herunder forvaltningsloven. Styringsgruppen ga rapporten sin tilslutning og den ble sendt på høring. Administrasjons- og Justisdepartementene besluttet å ikke gå videre med forslagene uten nærmere begrunnelse, men grunnen var nok kostnadene. Mange av forslagene ble ført videre av Forsvarsdepartementet i den etterfølgende sikkerhetsloven. Dessuten ble forslaget om å opprette en norsk kryptoalgoritme tatt til følge, se sikkerhetsloven.  

=== Virkeområde ===
Loven gjaldt for [[forvaltningsorgan]]er, som inkluderer ethvert organ for stat eller kommune. Loven gjelder også for ethvert [[rettssubjekt]] som er leverandør av varer eller tjenester til et forvaltningsorgan i forbindelse med en [[sikkerhetsgradert]] anskaffelse.<ref>Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste [http://lovdata.no/lov/1998-03-20-10/§2 § 2] (opphevet)</ref> [[Norges domstoler]] var også omfattet av loven, med de særregler som følger av bestemmelsene om sikkerhetsklarering og autorisasjon i og i medhold av [[domstolloven]] og [[straffeprosessloven]].

Loven regulerte i hovedtrekk tre områder: [[informasjonssikkerhet]], [[objektsikkerhet]] og [[personellsikkerhet]].