Redigerer Sigbrit Willoms (avsnitt)

== Bergen ==
Sibrecht/Sigbrit kom fra [[Amsterdam]], der søsteren hennes, Wilm Willums, ble boende.<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''En fryktet kvinne'' (s. 179), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2019, ISBN 978-82-419-1690-8</ref> Broren deres, Dionysius Willumsen, er omtalt som [[apoteker]] i København i 1519.<ref>[https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/52364/69180 Mikael Venge: «To studier over problemer fra Christian II's tid» (s. 36), ''Historisk Tidsskrift'', bind 14, 1981/82]</ref> En annen bror, Herman Willums, tjente ved [[Bergenhus]] [[festning]], og var trolig årsak til at Sigbrit slo seg ned i [[Bergen]] med datteren Dyveke, som hun hadde fått med en Ottike.<ref>http://www.helsingorleksikon.dk/index.php/Karmeliterne</ref> Kanskje var Sigbrit enke etter Ottike; men hun fortsatte med å kalle seg Willums. I Bergen livnærte hun seg som [[selgekone]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lorentzen, Bernt | utgivelsesår = 1935 | tittel = Bergens by i svunne dager | forlag = Bergens historiske forening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101105020 | side = 32}}</ref>

Christian 2. besøkte Bergen i [[1507]] og [[1509]], og en av gangene er han blitt kjent med Dyveke. Forholdet utviklet seg etter avtale mellom kongen og pikens mor. Dyvekes morbror Herman ble i [[1512]] innsatt som kongens [[høvedsmann]] på Bergenhus. Om dette skrev [[Absalon Pedersson Beyer]] at Herman Willums fikk stillingen sin «ved Sigbrits hjelp».<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''En fryktet kvinne'' (s. 36)</ref> Beyer nevner også at det var etter Sigbrits ordre at gatene i Bergen ble [[Brostein|brolagte]]<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''En fryktet kvinne'' (s. 113)</ref> fra Sigbrits hjem og frem til [[Bergen domkirke]], så hun og datteren slapp å gå til kirke på sølete veier. Dette regnes som [[Norge]]s eldste [[brolegning]] og ble gjenfunnet i [[2017]].<ref>[https://www.nrk.no/vestland/fant-landets-eldste-brosteinsgate_-_-jeg-matte-ned-og-gnikke-pa-steinen-1.13794162 Stine Mari Velsvik og Per Vidar Raunholm: «Fant landets eldste brosteinsgate»], ''[[Bergens Tidende]]'', 24. november 2017</ref>