Redigerer Sigøynere (avsnitt)

== Terminologi ==
Det er usikkert hvor ordet «sigøyner» kommer fra, men det er vanlig å føre ordet tilbake til det greske ordet ''atsingani'', som betyr «hedninger» eller «gudløse».<ref>{{snl|sigøynere}}</ref> Enkelte sigøynere oppfatter begrepet som nedverdigende og foretrekker begrep som angir språktilhørighet (romá, [[sinti]], manoush, kalé, romanichal), mens andre sigøynere ikke ser noen problemer ved begrepet som et samlebegrep for ulike men beslektede grupper. 

Sigøynernes organisasjon i Norge heter [[Norsk Sigøynerforening]] og arrangerer [[Sigøynerfestivalen]], en kulturfestival for sigøynerkultur. Leder for foreningen og primus motor for festivalen, kunstneren [[Raya Bielenberg]], har uttalt at «jeg forlanger å bli kalt sigøyner».<ref name="TJBielenberg">Tore-Jarl Bielenberg: [http://radikalportal.no/2013/02/09/sigoynere-roma-gypsies-sinti-manoush-romanichal-kale-men-ikke-romfolk/ Sigøynere, romá, Gypsies, sinti, manoush, romanichal, kalé – men ikke romfolk!]</ref>

Etter 2008 har flere norske medier referert til sigøynere som «romfolk», etter at Jan Jansen, bosatt i Sverige, sa at han oppfattet ordet «sigøyner» som rasistisk.<ref>[http://www.journalisten.no/node/17994 Rom for sigøyner]; Journalisten, 2.5.2008</ref> Begrepet «romfolket» bygger på en misforståelse, i det ''romá'' (utt. ''råmma:''), i entall hankjønn ''rom'' (utt. ''råmm'') og hunkjønn ''romni'' (utt. ''råmmni''), er egenbetegnelsen på [[romanés]] for en av flere grupper blant sigøynerne.<ref name="TJBielenberg" /> Begrepet «rom''folket''» brukes ikke av noen sigøynere og er heller ikke grammatisk riktig; i flertall må det være romáfolket («han er rom», «hun er romni», «de er romá»).<ref name="TJBielenberg" /> Flere sigøynergrupper, bl.a. romanifolk, har også protestert mot å innføre ''romá'' som samlebetegnelse, som enkelte har foreslått.<ref name="TJBielenberg" /><ref>{{Kilde www|url=https://romaniguild.tripod.com/id16.html|tittel=European Union states: "Roma" = Sinti, Roma, Kale & all other Travellers|besøksdato=2022-01-05|verk=romaniguild.tripod.com}}</ref> Forsker Ada Engebrigtsen ved [[NOVA]] uttalte i 2012 at «romfolket er en medieskapt folkegruppe». Ifølge Engebrigtsen finnes det ikke et folk med navnet ''romfolket'', men ulike folkegrupper, herunder språk-/folkegruppen ''romá''. Ikke alle folkegrupper som tradisjonelt kalles sigøynere er ''romá''.<ref>Dagsnytt Atten, 17. juli 2012</ref> [[Solomia Karoli]], som har utgitt boken ''Sigøynerkongens datter'' om sin egen oppvekst i en norsk sigøynerfamilie, har uttalt at «på vårt språk romanés brukes ordet 'rom' for det som på norsk alltid har hett 'sigøyner', dessuten betyr det ektemann. De ﬂeste av oss her i Norge vil bli kalt sigøynere».<ref name="KK09">Klassekampen 03.10.2009 side 24</ref>

Den gruppen som kalles sigøynere i moderne tid må skilles fra «[[tatere]]», romanifolk som kom til Europa på 1400-tallet og som antas å ha opprinnelse i India. Opprinnelig ble «tatere» vanligvis kalt sigøynere, særlig i det tyskspråklige Europa.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1240-tatere-romanifolk-en-folkegruppe-med-lange-rotter-.html|tittel=Tatere/romanifolk – en folkegruppe med lange røtter i Norge - Norgeshistorie|besøksdato=2022-01-05|forfattere=|dato=2016-10-19|fornavn=Anne G.|etternavn=Minken|fornavn2=|etternavn2=Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref> De to folkegruppene har felles røtter og mange fellestrekk, men «tatere» kom til Skandinavia mange århundrer tidligere. Det er også antatt at det er et betydelig etnisk norsk innslag blant norske «tatere», ettersom «taterne» levde tett på det norske samfunnet og det hendte at etnisk norske personer sluttet seg til «tater»-familier og deres levevis. Disse har et mer europeisk/[[nordisk]] assimilert språk, [[Romani rakripa|romani]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/norske-rom/norske-rom-|tittel=Norske rom|besøksdato=2022-01-05|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=www.hlsenteret.no|forlag=HL-senteret}}</ref> I Norge, [[Tyskland]] og andre nordeuropeiske land brukes betegnelsen ''roma'' spesielt om sigøynerne som i de nordeuropeiske land overveiende tilhører nettopp romani-gruppen. Det finnes derimot sigøynere som ikke er romani, og det finnes romani-grupper som ikke kan kalles sigøynere. Begrepene er altså ikke synonymer; begge begrepene omfatter tilleggsgrupper som ikke omfattes av det andre.

[[Tore-Jarl Bielenberg]], som har jobbet med sigøynernes kultur i en årrekke, var gift med [[Raya Bielenberg]] og arrangerte sammen med henne Sigøynerfestivalen. Han utgav i 2012 boken ''Romá/sigøynere: I går, i dag, i morgen''.<ref>Tore-Jarl Bielenberg, ''Romá/Sigøynere. I går, i dag, i morgen'', [[Marxist Forlag]], 2012, ISBN 9788293252016</ref> Han uttaler at mange sigøynere er uenige i å erstatte sigøynere med ''rom'' som fellesbetegnelse, blant annet fordi det ikke er «alle sigøynere som kaller seg rom, men for eksempel sinti, manoush, romanichal eller kalé».<ref>{{Kilde www|url=https://radikalportal.no/2013/02/09/sigoynere-roma-gypsies-sinti-manoush-romanichal-kale-men-ikke-romfolk/|tittel=Sigøynere, romá, Gypsies, sinti, manoush, romanichal, kalé – men ikke romfolk!|besøksdato=2022-01-05|dato=2013-02-09|fornavn=Tore-Jarl|etternavn=Bielenberg|språk=|forlag=Radikal Portal|sitat=Sigøyner, gipsy eller romfolk? Hvordan bør vi omtale den tradisjonsrike folkegruppen? Vi publiserer her et utdrag fra Tore-Jarl Bielenbergs bok, Romá/sigøynere – i går, i dag, i morgen, hvor han forsøker seg på et svar.}}</ref> Han skriver at «konstruksjonen romfolket finner jeg problematisk» og at «sigøynere med alle deres undergrupper [er] ett folk som også omfatter romá». Han trekker også frem at rom er en hankjønnsform som også betyr ektemann, mens hunkjønnsformen i entall er ''romni''. Bielenberg mener at begrepet ''romfolk'' har fått en ensidig negativ klang knyttet til tigging og sosiale problemer; «'romfolk' er blitt et skjellsord» uttaler han til Klassekampen. Han «foretrekker sigøyner, fordi det er representativt for et helt folk. Det er stort sett sigøynere fra Øst-Europa, som kaller seg róm». Han mener ''sigøynere'' er et begrep med mange positive konnotasjoner knyttet til sigøynernes kultur og historie.<ref name="TJBielenberg" /><ref name="klassekampen13">«Avliver mytene om rom: Forfatter hevder sigøynere er bedre organisert og integrert enn på lenge», ''Klassekampen'' 9. april 2013 s. 9</ref>

Betegnelsene blir brukt annerledes i andre land, hvor «[[romanifolket]]» gjerne blir brukt som en generell betegnelse på sigøynere og begrepet ''tater'' ikke eksisterer.<ref>[http://www.apollon.uio.no/vis/art/2001/2/tatere apollon.uio.no: "En reise i tid og språk"] {{Wayback|url=http://www.apollon.uio.no/vis/art/2001/2/tatere |date=20070704021408 }}, artikkel av Anne Hjort-Larsen i tidsskriftet Apollon</ref> Begrepet «tattare» eksisterer fortsatt i Sverige.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/svetym/1045.html|tittel=957 (Svensk etymologisk ordbok)|besøksdato=2020-09-06|dato=1922|fornavn=Elof|etternavn=Hellquist|språk=sv|verk=runeberg.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.synonymer.se/sv-syn/tattare|tittel=Tattare|besøksdato=2020-09-06|språk=sv|verk=www.synonymer.se|forlag=Sveriges största ordbok - synonymer.se}}</ref>

Både den engelske betegnelsen ''gypsy'' og den franske ''gitane'' kommer fra ord for «egypter» og gjenspeiler en forestilling om at sigøynerne skal ha nådd Europa via [[Egypt]]. Uttrykket ''bohem'' skriver seg fra den franske formen av navnet på landet [[Bøhmen]], fordi franskmennene trodde at sigøynerne kom derfra (det er mange sigøynere særlig i nabolandet Slovakia).