Redigerer Sicherheitsdienst (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:SDpreparing.jpg|miniatyr|SD-offiserer [[henging|henger]] to sovjetiske krigsfanger på torget i [[Zjytomyr]] i Ukraina august 1941. Over 400 jødiske mannlige fanger ble tvunget til å se på og deretter skutt og drept på byens hestekirkegård.]]

Forløperen for SD var Ic-Dienst, en liten gruppe som jobbet fra en privatleilighet, og var underlagt [[Heinrich Himmler]].
SD ble opprettet i 1931 av [[Reinhard Heydrich]]. Det første året fungerte den som NSDAPs private etterretningstjeneste, men ble etter maktovertagelsen i 1933 gradvis en del av statsapparatet i [[Det tredje rike]]. I begynnelsen konkurrerte den med [[Sturmabteilung]] (SA), som riktignok ikke hadde noen egen etterretningsavdeling, men som allikevel utførte mange av de samme oppgaver. I 1938 ble SD formelt en statlig etterretningstjeneste. 

Hovedoppgaven var kartlegging og nøytralisering av potensielle fiender av Det tredje rike. For å utføre dette arbeidet bygde SD opp en omfattende organisasjon med et stort nettverk av angivere og agenter. I tillegg overleverte SD informasjon til Gestapo og [[Kriminalpolizei|Reichskriminialpolizei]] (Kripo), som utførte arrestasjoner og forhør. Både SD og Gestapo var underlagt [[Reichsführer-SS]], som også var rikets høyeste politisjef.

I 1936 ble politiet delt inn i [[Ordnungspolizei]] (ORPO) og Sicherhetspolizei (Sipo). Sipo bestod av [[Kriminalpolizei|Reichskriminialpolizei]] og Gestapo, og ble ledet av Heydrich, som dermed var sjef for både Sipo og SD.

Sipo ble så sentralisert i RSHA, som var inndelt i flere kontorer. SDs operasjonelle virksomhet lå under Amt III og Amt VI; utenlandsetterretning lå under sistnevnte. Gestapo var Amt IV, og [[Kriminalpolizei|Kripo]] Amt V. [[Otto Ohlendorf]] ble sjef for Amt III (SD-Inland, innenrikstjenesten) mens [[Walter Schellenberg]] ledet Amt VI (SD-Ausland, utenrikstjenesten). Amt V, [[Kriminalpolizei|Kripo]], ble ledet av [[Arthur Nebe]].

En av SDs oppgaver var å finne ut hvem som stemte nei ved Hitlers [[folkeavstemning]]er. Under [[Nürnbergprosessen]] ble det fremlagt en rapport fra SD i [[Cochem]] etter valget 10. april 1938. Noen i valgkomitéen merket [[stemmeseddel|stemmesedlene]] med nummer, skrevet med [[skummetmelk]]. Rekkefølgen på de som stemte, var notert, og siden stemmesedlene ble levert ut i nummerorden, var det lett å sjekke hvem som hadde stemt hva.<ref>William Shirer: ''Det tredje rikes vekst og fall'' (s. 296), forlaget Cappelen, Oslo 1961</ref>  

Det oppsto konkurranse med [[Wehrmacht]]s etterretnings- og kontraspionasjetjeneste [[Abwehr]], og Himmler forsøkte å få alt etterretningsarbeid underlagt SS. Etter [[20. juli-attentatet]] mot den tyske diktatoren [[Adolf Hitler]] i 1944, hvor flere ledende personer i Abwehr var involvert, fikk han anledning til dette. De fleste seksjoner av den militære etterretningen ble da innlemmet i Amt VI.

Heydrich ledet RSHA, og dermed Sipo og SD, inntil han ble likvidert av partisaner i 1942. Han ble etterfulgt av [[Ernst Kaltenbrunner]], som tiltrådte 30. januar 1943 og satt til krigens slutt. Etter krigen ble det erklært at SD var en kriminell organisasjon, og medlemmene ble tiltalt som krigsforbrytere.