Redigerer Sextus Julius Africanus (avsnitt)

== Biografi ==
Julius Africanus' navn indikerer at han kom fra [[Nord-Afrika]]. Den [[Østromerriket|bysantinske]] ''[[Suda]]'' kaller ham for «en [[Libya|libysk]] filosof» mens [[Heinrich Gelzer]] betrakter ham som av [[Romerriket|romersk]] avstamning.<ref>Gelzer (1898), s. 4f.</ref> Julius kaller seg selv for en innfødt fra [[Jerusalem]] – noe enkelte historikere har tatt som indikasjon på hans fødested <ref>[http://ccat.sas.upenn.edu/bmcr/2008/2008-04-43.html Wallraff, Martin (red.): ''Iulius Africanus: Chronographiae. The Extant Fragments''], omtalt av Hagith Sivan ''(Bryn Mawr Classical Review)''</ref> – og han levde i nabolaget av [[Emmaus Nicopolis]] i dagens [[Israel]]. Hans krønike indikerer kjennskap med [[topografi]]en av det historiske Palestina.<ref>Gelzer (1898), s. 10.</ref>

Svært lite er kjent om Julius' liv og alle datoer er usikre. En tradisjon har plassert ham under keiser [[Gordian III]] (238–244), andre nevner ham under [[Alexander Severus]] (222–235). Han synes å ha kjent [[Abgar VIII]], den kristne kongen av [[Edessa (Mesopotamia)|Edessa]] (176–213).

Julius kan ha tjenestegjort under [[Septimius Severus]] mot [[osroene]]rne i 1995. Han dro som sendebud til keiser [[Alexander Severus]] for å be om gjenreising av Emmaus Nicopolis som hadde falt i [[ruiner]]. Hans oppdrag var vellykket, og byen fikk deretter navnet eller tilnavnet Nicopolis.

Julius reiste til [[Hellas]] og [[Roma]], og dro til [[Alexandria]] for å studere, tiltrukket av berømmelsen til byens [[Katekisme|kateketiske]] skole, muligens i året 215 f.Kr.<ref>Gelzer (1898), s. 11.</ref> Han var kjent med [[gresk]] (som var det språk han skrev i), [[latin]], og [[hebraisk]]. Han var en tid en soldat og hadde vært [[Hedendom|hedning]]; alle hans skrifter ble skrevet som [[Kristendom|kristen]]. Hans kunnskap i hebraisk og hans tid i [[Palestina]] kan tyde på at han er frafallen [[jøde]].

Om Julius Africanus var en lekmann eller geistlig har forblitt et diskutabelt emne. Kirkehistorikeren [[Louis-Sébastien Le Nain de Tillemont|Tillemont]] argumenterte ved henvise til Julius' tiltale av presten [[Origenes]] som «kjære bror» at Julius må ha vært en prest selv,<ref>Tillemont, Louis-Sébastien Le Nain de (1693): ''Mémoires pour servir à l'histoire ecclésiastique'', '''III''', Paris, s. 254</ref> men Gelzer har pekt på at slike argument er ikke avgjørende.<ref>Gelzer (1898), s. 9.</ref> Utsagn som gjør ham til biskop opptrer kun på 300-tallet og er således ikke overbevisende.