Redigerer Seter (avsnitt)

== Etymologi ==
Ordet «seter» kommer av [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''setr'' eller ''sætr'' og henger sammen med [[verb]]et «sitte».<ref>Orel, Vladimir (2003): ''A Handbook of Germanic Etymology.'' Brill.</ref> [[Ivar Aasen]]s ''Norsk'' ''Ordbog'' definerer ''Sæter'' som «''en afsidesliggende Græsgang med en Sommerhytte, hvori koernes Mælk bliver tilberedt til hjembringelse''», og ''Sæterbol'' som «''Sæterplads med dertil hørende Huse, betragtes som Eiendom''».<ref>Aasen, Ivar (1918): ''Norsk Ordbog med dansk Forklaring.'' Fjerde uforandrede Udgave. Udgiven av Vestmannalaget. Kristiania: Cammermeyers forlag.</ref> [[Hjalmar Falk|Falk]] og [[Alf Torp|Torps]] etymologiske ordbok definerer «seter» som «sommeropholdsted for buskapen». Ifølge Falk og Torp er ordet også i slekt med ord på andre [[indoeuropeiske språk]] med betydninger som «sete», «leir» og «bolig».<ref>Hjalmar Falk og Alf Torp (1903): ''Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog.'' (Originalutgave Kristiania: Aschehoug). Faksimileutg. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat.</ref> Ordet «støl» definerer Falk og Torp som «melkeplads», «sæter», fra norrønt ''stǫðull'' som betyr «grunnvoll», «stilling», «plass». «Støl» og «seter» har vært brukt om hverandre.<ref>Asphjell, Turid mfl. (red): ''Til seters - setrar i Norddal''. Valldal bygdekvinnelag, 2012, s.14.</ref> «Støl» er særlig utbredt på [[Vestlandet]] og i fjellbygdene fra [[Agder]] i sør til [[Gudbrandsdalen]] i nord.<ref name=":0" />
[[Fil:Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2013102828011-43 (cropped).jpg|miniatyr|Til seters. Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger", Adolph Tidemand (1848)]]
Ordet «seter» finnes på svensk side av grensen i [[Herjedalen]], [[Jämtland]], [[Värmland]] og [[Dalarna]], samt på [[Island]] og [[Shetland]]. I de fleste norske [[dialekt]]er heter det nå «ei seter» (hunkjønn), men i eldre former var ordet intetkjønn og i gammelnorsk var det to intetkjønnsord: «sætr» og «setr». Det gammelnorske ordet skriver seg fra «å sitte» og betyr et sted å sitte, oppholdssted, bosted, samt beitemarker med hus. I gammelnorsk ble [[intetkjønn]] brukt i [[pluralis|flertall]] når det dreide seg om flere bus på samme sted, mens hunkjønn entall ble brukt i kollektiv betydning for det samme. I blant annet Ålen og Nord-Østerdal brukes intetkjønn om det enkelte hus, mens hunkjønn brukes kollektivt om hele seterkomplekset. I [[Trøndelag]], i [[Østerdalen]] og i [[Solør]] har «voll» blitt brukt [[synonym]]t med «setervoll». I Jämtland og Herjedalen brukes «vall» synonymt med «seter». På Tynset, i Oppdal, i Odal og Solør har «vang» blitt brukt i betydningen «melkeplass uten hus» eller «inngjerdet setervoll». I [[Valdres]] har «ås» blitt brukt i betydningen «seter» der f.eks. «heimås» betyr «heimseter». På steder med mer enn en seter til hver gård brukes navnet til å angi ulike slags setrer. Seter nærmest gården brukes vår og høst («vårseter», «heimseter») mens «høgseter» eller «sommerseter» ligger langt fra gården og brukes om sommeren.<ref name=":0">''Namn i fjellet'', redigert av Jørn Sandnes og Per Tylden. Oslo: Samlaget, 1968.</ref>