Redigerer Serbia og Montenegro (avsnitt)

== Historie ==
Ved delingen av [[Romerriket]] i 395 kom dagens Serbia og Montenegro inn under [[Det østromerske riket]] (Bysants)

På 500- og 600-tallet innvandret slaviske stammer til området. På 700-tallet sluttet de seg til [[den ortodokse kirken]].

Serbiske fyrstedømmer (Duklja (senere kalt Zeta), Rashka (Rascia) og Bosnia) ble opprettet som vasallstater under Bysants før 750.

1040 Zeta tilkjempet seg uavhengighet og ble et kongedømme i 1077. Zeta la Bosnia og Rashka under seg i perioden 1090-1138.

I 1168 ble Rashka en bysantinsk [[vasallstat]], og oppnådde uavhengighet i 1180. Deretter overtok Rashka kontroll over Zeta, før kongedømmet Serbia deretter ble opprettet i 1217.

Nemanjići-dynastiet regjerte i perioden 1167–1371. Dette innledet en storhetstid. På 1200- og 1300-tallet ble en stor del av Balkan erobret – Makedonia, Bosnia, Epirus, Thessalia og Albania («Stor-Serbia»). I 1346 ble Stefan Dušan kronet til «Serbernes og grekernes keiser». Riksoppløsning etter hans død i 1355.

Serberne tapte to viktige slag mot [[Det osmanske riket]] i 1371 og 28. juni 1389 (Kosovo Polje), mens Zeta (siden 1500 kalt Montenegro) bevarte sin uavhengighet. Fra 1459 ble Serbia en del av Det osmanske riket – en liten del i nord – i dagens [[Vojvodina]] – kommer inn under dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]].

Serberne, ledet av Đorđe Petrović (Ђорђе Петровић) – med tilnavnet Karadjordjes, gjorde opprør mot osmanene i 1804  og igjen i 1815. Ved fredsavtalen i [[București]] 28. mai 1812 oppnådde Serbia autonomistatus. [[Fyrstedømmet Serbia]] ble etablert 21. november 1815. Den osmanske administrasjonen av området ble avsluttet i 1835 og de siste osmanske militære styrker forlot landet i 1867.

Ved [[Berlinkongressen]] i 1878 (som ble avholdet etter [[Den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)|den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)]]) oppnådde Serbia full uavhengighet. Kongedømmet Serbia ble opprettet 6. mars 1882. Etter [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]] i 1912–1913 ble også [[Kosovo]] og Nord-Makedonia underlagt Serbia.

28. juli 1914 erklærte [[Østerrike-Ungarn]] krig etter mordet på tronfølger [[Franz Ferdinand av Østerrike-Este|Franz Ferdinand]] i Sarajevo. Mordet ble begått av en bosnisk-serbisk nasjonalist, [[Gavrilo Princip]] (Гаврило Принцип).

Etter [[første verdenskrig]] ble [[Kongedømmet Jugoslavia|Serbernes, kroatenes og slovenenes kongedømme]] opprettet 1. desember 1918 (navneendring til ''Kongedømmet Jugoslavia'' 3. oktober 1929).

Landet ble okkupert av Tyskland i april 1941. Etter [[andre verdenskrig]] tok partisanbevegelsen makten, og 29. november 1945 ble Den føderale folkerepublikken [[Jugoslavia]] proklamert av [[Josip Broz Tito]].

Jugoslavia ble regjert av kommunistpartiet frem til oppløsningen i 1990-årene. Serbia var i etterkrigstiden én av seks republikker i [[Jugoslavia]].

For mer informasjon; se [[Jugoslavia]]s og [[Montenegros historie|Montenegros]] historie.