Redigerer Sentrum (Bergen) (avsnitt)

==Regulering av sentrum==
[[Fil:Strandgatenbg.jpg|thumb|Bygningene i Strandgaten ble reist etter bergensbrannen i 1916. Det var da mulig å regulere Bergen sentrum{{byline|Nina Aldin Thune}}]] 
Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og [[Murallmenningen]]. På en natt var det sentrum som gikk helt tilbake til middelalderen, lagt i aske. Det første man måtte gjøre var å gjerde inn brannområdet. Så ble de farlige restene sprengt. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i [[Veiten (Bergen)|Veiten]], som fortsatt står i dag. Det ble ryddet veier for å skaffe forbindelse til [[Nordnes]] og Engen. Nå kunne det store reguleringsarbeidet begynne.

Det ble utlyst en stor reguleringskonkurranse, og vinneren, [[Albert Lilienberg]], og [[Georg Greve]], som ble nummer to i konkurransen, fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.

Lilienberg og Greve fikk hjelp av arkitekt [[Ole Landmark]] til å utarbeide en bebyggelsesplan for sentrum. Landmark var særlig flink med bergensk arkitektur og byggetradisjon. Hensikten var gjennom en bebyggelsesplan å sikre en vakker og harmonisk gjenoppbygging av byen. Reguleringsplanen hadde bestemte arkitektoniske virkninger og krav som måtte oppfylles utfra forfatternes forutsetninger. Det var derfor naturlig å gi retningslinjer gjennom en bebyggelsesplan. I april–mai [[1917]] var den ferdig med fasade- og perspektivtegninger til et nytt sentrum. Oppgaven falt i to deler: å gi et skjema med positive bestemmelser for bygningene, og å gi et bilde og et miljø. Første delen besto i, ved hjelp av tegninger, å fastslå gesimshøyder, takfall, takhøyder, vindus- og etasjehøyder som var bundne retningslinjer. Den andre delen var å utrede de forskjellige strøks arkitektoniske utforming, fordele de offentlige og halvoffentlige bygninger i strøket, og å sørge for en god helhetsvirkning.