Redigerer Senmiddelalderen (avsnitt)

== Oppsummering ==

Rundt [[1300]] ble en århundrelang periode med europeisk blomstring, både kulturelt og befolkningsmessig, avbrutt av en rekke tilbakeslag. En serie med hungersnød og [[pest]], bla. [[Den store hungersnøden 1315–1317|den store hungersnøden]] og [[svartedauden]], reduserte befolkningen, trolig til det halve. Dette kom delvis av klimaforandringer forårsaket av slutten på [[den varme perioden i Middelalderen]] og begynnelsen på [[den lille istid]], og delvis av en [[Thomas Malthus|Malthus]]-katastrofe forårsaket av overpopulasjon. I tillegg til befolkningsnedgang kom også sosial uro og krigføring. [[Frankrike]] og [[England]] gjennomgikk flere store bondeopprør og, ikke minst, [[hundreårskrigen]]. Den forente [[Katolisisme|katolske]] kirken ble delt av «[[det vestlige skisma]]». 

På den andre siden var 1300-tallet også en tid med stor fremgang innen kunst og vitenskap. Gjenoppdagelsen av de [[Antikkens Hellas|antikke greske]] og [[romerriket|romerske]] tekstene ledet til det samtiden kalte [[Renessansen]] – gjenfødelsen. Denne prosessen hadde allerede startet gjennom kontakten med [[Arabere|araberne]] under [[korstog]]ene, men hadde blitt bremset ned i forbindelse med [[Konstantinopel]]s fall til tyrkerne, da flere [[bysants|bysantinske]] lærde måtte søke tilflukt i vest, spesielt i [[Italia]]. Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten hadde stor effekt på det europeiske samfunnet. Den forenklede spredningen av det skrevne ord demokratiserte læring og reduserte makten til den katolske kirken. Resultatet skulle omsider bli den [[Protestantisme|protestantiske]] [[reformasjonen]]. Veksten til det [[Det osmanske rike|Osmanske riket]] kulminerte med Konstantinopels fall i [[1453]] (tilfeldigvis det samme året som slutten på hundreårskrigen), og forhindret all handel med østen. Men [[Christofer Columbus]]' oppdagelse av [[Amerika]] i [[1492]], og [[Vasco da Gama]]s reise til [[India]] (rundt Afrika) i [[1498]], åpnet nye handelsruter og forsterket økonomien og makten til europeiske nasjoner.

Denne utviklingen sett under ett gjør det nærliggende å snakke om slutten på [[Middelalderen]], og begynnelsen på den moderne tid. Det skal sies at delingen mellom middelalder og nytid alltid vil være et konstruert skille, siden antikk lærdom aldri var helt fjernt for det europeiske samfunnet. Det er derfor en viss kontinuitet mellom den [[Antikken|klassiske]] og den moderne tid. Noen historikere, spesielt i Italia, foretrekker å ikke snakke om noen form for senmiddelalder, men heller se på 1300-tallets renessanse som en direkte overgang til den moderne tid.