Redigerer Sekularisering (avsnitt)

==Sekularisering av det offentlige==
Sekularisering av det offentlige –- staten (og tilliggende underadminstrative enheter som kommunene i Norge) -- skjer når religionen spiller en avtagende rolle i legitimering av statsmakten og når religiøse institusjoner får redusert betydning som forvaltningsorganer. 

Et eksempel på slik sekularisering kan være den offentlige navngiving. Tidligere var dette en kirkelig oppgave i Europa, knyttet til [[dåp]]en som kirkelig handling. I dag registreres navn (og tildeles personnummer) av en – i prinsippet – ikke-religiøs offentlig instans. Et annet eksempel er avviklingen av [[statskirkeordning]]ene i flere land i [[Europa]] og «the wall of separation»{{tr}} mellom stat og religion som de amerikanske grunnlovsfedrene satte opp. 

Det moderne samfunns krav om likebehandling av alle [[borger]]e uansett [[livssyn]]smessig tilhørighet, noe som er sentralt i [[menneskerettighetene]], innebærer samtidig et krav om at staten må opptre stadig mer livssynsmessig nøytralt. Dette medfører også et krav om sekularisering av staten ved at staten må avstå fra å favorisere en eller noen religioner framfor andre.

Mer generelt kan man si at sekulariseringen innebærer at det blir «illegitimt» eller meningsløst å begrunne politiske forslag med religiøse henvisninger og argumenter. Den moderne staten må begrunne sine lover og sin forvaltning med rasjonelle argumenter, dvs. argumenter som kan forstås og eventuelt aksepteres av alle uavhengig av deres livssynsmessige tilhørighet. Dette er et synspunkt den tyske sosialfilosofen [[Jürgen Habermas]] har gjort gjeldende.