Redigerer Sebastian Haffner (avsnitt)

== Liv og virke ==
Haffner vokste opp i [[Berlin-Moabit]]. Faren, Carl Louis Albert Pretzel, var en vel ansett berlinsk reformpedagog og rektor, som under [[Weimarrepublikken]] ble statstjenestemann i det prøyssiske [[Ministerium|kulturministerium]]. En av Haffners brødre var [[Germanistikk|tyskfilologen]] [[Ulrich Pretzel]].

Haffner gikk på [[Königsstadt]] [[gymnas]] på [[Alexanderplatz]]. To av medelevene var [[Horst Wessel]], senere Sturmführer i [[Sturmabteilung|SA]], og [[Erich Mielke]], som ble [[Stasi|minister for statssikkerhet]] i [[DDR]].<ref>[http://www.welt.de/welt_print/article1495330/Anmerkungen_zu_Haffner.html ''Anmerkungen zu Haffner'' i: ''Die Welt'' v. 28. desember 2007].</ref> 
Etter avlagt [[examen artium]] studerte Haffner [[rettsvitenskap]]. Allerede i studietiden innså han at han ikke kunne arbeide som jurist, ettersom Tyskland etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] ikke lengre var en [[rettsstat]]. For ikke å skuffe sine foreldre tok han likevel embetseksamen, men han arbeidet mest som journalist. For å unngå å bli tvunget inn i nasjonalsosialistenes propagandaapparat, skrev han hovedsakelig for motetidsskrifter og upolitiske kulturseksjoner i ulike aviser.

=== Eksil og andre verdenskrig (1938 til 1945) ===
Haffner var av den oppfatning at alle som bodde i Tyskland bidro til fordel for regimet, selv de som hadde et arbeid av upolitisk art, og valgte derfor å emigrere. Han kom seg ut av Tyskland gjennom å skaffe seg et journalistoppdrag for [[Ullstein-Verlag|Ullsteinpressen]] og søkte oppholdstillatelse straks han ankom Storbritannia i august 1938. Begrunnelsen var at han var forlovet med en kvinne det tyske byråkratiet klassifiserte som jøde, og siden det samme byråkratiet klassifiserte Haffner som «arisk», var det ulovlig for dem å gifte seg i Tyskland. Han fikk en foreløpig oppholdstillatelse i Storbritannia for ett år, og fryktet utvisning etterpå, men innen året var omme brøt den andre verdenskrig ut og han ble i stedet internert som «Enemy Alien».

Før krigsutbruddet arbeidet Haffner på ungdomserindringene, ''Geschichte eines Deutschen'', der han beskriver sine opplevelser i årene 1914 til 1933, men da krigen var et faktum la han den uferdige boka til side fordi han mente den personlige, selvbiografiske vinklingen gjorde den uegnet som kampskrift.<ref>Sønnen Oliver Pretzels etterord i Sebastian Haffner: ''Geschichte eines Deutschen. Die Erinnerungen 1914 – 1933'', [[Deutscher Taschenbuch Verlag|dtv]], [[München]] 2002, ISBN 3-423-30848-6, s.&nbsp;295.</ref> I stedet begynte han på ''Germany. Jekyll and Hyde'', som han skrev for å få folk til å forstå hvilken fare Hitler utgjorde for verden. Fram til nå hadde han brukt døpenavnet Raimund Pretzel, men for å beskytte slektninger som var igjen i Tyskland, publiserte han boka under [[pseudonym]]et Sebastian Haffner, et navn han brukte resten av livet.<ref>Sebastian Haffner fra Johann '''Sebastian''' Bach og Mozarts '''Haffner'''-symfoni.</ref> Boka ble svært godt mottatt i Storbritannia. [[Winston Churchill]] ble så imponert at han påla alle ministrene i krigsministeriet å lese den. 

Etter en andre interneringsperiode i 1940 var Haffner endelig sikret en tilværelse på frifot. Han begynte som journalist for den tyskspråklige, London-baserte avisen ''Die Zeitung'', som hovedsakelig var beregnet på eksiltyskere. I 1942 begynte han i ''[[The Observer|Observer]]'', der han etter kort tid ble en nær medarbeider av sjefredaktør, senere utgiver av avisen, [[David Astor]].

=== Etterkrigstid og livet i Forbundsrepublikken Tyskland (1945 – 1999) ===
[[Fil:Gedenktafel_Ehrenbergstr_33_(Dahl)_Sebastian_Haffner.JPG|thumb|upright=1.5|Minneplate på Ehrenbergstraße 33, [[Dahlem]]]]
Etter krigen fortsatte Haffner å arbeide for ''Observer'' og fikk britisk statsborgerskap. I 1954 ble han sendt til Berlin som korrespondent. På grunn av meningsforskjeller med Astor om Berlinspørsmålet, forlot Haffner avisen i 1961. De neste årene skrev han for tyske aviser som ''[[Christ und Welt]]'' og ''[[Die Welt]]''. Fra 1962 til 1975 bidro han til en ukentlig spalte i ''[[Stern]]'', samtidig som han skrev bokanmeldelser for tidsskriftet [[konkret (tidsskrift)|''konkret'']].

Politisk vekslet Haffner mellom høyre og venstre uten å innta fastlåste politiske standpunkter. I 1950-årene framførte han [[Antikommunisme|antikommunistiske]] synspunkter, mens han mot slutten av 1960-årene nærmet seg [[Venstresiden|venstresida]], for senere å fjerne seg fra den igjen. Under [[Sekstiåtterne|studentopptøyene i 1968]] støttet han demonstrerende studenter og under [[Spiegelaffæren]] i 1962 markerte han seg som tilhenger av journalistisk frihet.

Mellom 1960 og 1980-årene gav Haffner ut flere sakprosabøker. Tematikken var stort sett historie, hovedsakelig om den tyske nasjonalstaten etter [[Tysklands historie (1871–1918)|1871]]. Et eksempel er en historisk-politisk analyse av den tyske [[novemberrevolusjonen]] i 1918 under tittelen ''Der Verrat'' (1969, «Forræderiet»). Boka ''Anmerkungen zu Hitler'' (1978) ble gjenstand for stor oppmerksomhet og førte til at Haffner fikk en rekke utmerkelser. Flere anmeldere bemerket hans evne til å gjøre kompliserte historiske sammenhenger forståelig for et bredt publikum samtidig som han åpnet nye perspektiver. 

Haffner ble ofte invitert som kommentator på tysk fjernsyn og hadde sitt eget fjernsynsprogram på kanalen [[Sender Freies Berlin]].

Sebastian Haffner døde i 1999 i en alder av 91 år. Han er bisatt i en [[æresgrav]] på Parkfriedhof Lichterfelde, Thuner Platz i [[Steglitz-Zehlendorf]] i Berlin.