Redigerer Scottish Rite (avsnitt)

==Historie==
Der finnes nedtegnelser om losjer som hadde graden «skotsk mester» (''Scots Master'' eller ''Scotch Master'') så tidlig som i 1733. En losje ved [[Temple Bar]] i [[London]] er det tidligste eksempel på dette. En annen slik losje ble grunnlagt i [[Bath]] i 1735, og en tredje losje som praktiserte denne graden var den franske losjen ''St. George de l'Observance No. 49'' som ble grunnlagt i [[Covent Garden]] i 1736. Nedtegnelsene indikerer at dette var spesielle møter med uvanlige seremonier, som sannsynligvis ble utført av frimurere.<ref>Jackson, A.C.F. (1980). "Rose Croix: A History of the Ancient & Accepted Rite for England and Wales" (rev. ed. 1987). London: Lewis Masonic.</ref> [[Codex copiale]], som er datert til 1730-årene,<ref>{{YouTube|id=Eam0Tk-1FyI|title=USC Scientist Cracks Mysterious "Copiale Cipher"}}, on the official [[University of Southern California|USC]] channel.</ref> sier: «Graden skotsk mester er en fullstendig ny oppfinnelse...»<ref>{{cite web |url=http://stp.lingfil.uu.se/~bea/copiale/copiale-translation.pdf |title=Copiale cipher. Translation from German (August 2011). |last=Megyesi |first=Beáta |last2= |first2= |website=[[Uppsala University]] |accessdate=2. november 2013}}</ref>

===Myten om en jakobittisk opprinnelse===

Det oppstod etterhvert en myte om at høygradene var blitt påvirket av [[jakobittene]]. Dette var en politisk bevegelse i [[Storbritannia]] og [[Irland]] som hadde som mål å gjeninnsette den katolske kong [[Jakob II av England]] fra [[huset Stuart]] og hans etterkommere på tronene i England, [[Skottland]] og Irland. Myten skyldes en uforsiktig og ubekreftet bemerkning som ble gjort av John Noorthouk i ''Book of Constitutions of the Premier Grand Lodge of London'' som ble utgitt i 1784. Der ble det hevdet, uten å kunne verifiseres, at [[Karl II av England]] var blitt innviet som frimurer i [[Nederland]] under sitt eksil i årene 1649&ndash;1660. Der er ikke dokumentert frimurerlosjer på kontinentet i de dager, og utsagnet kan ha blitt gjort for å smigre broderskapet ved å hevde at en tidligere monark var blant dens medlemmer. Denne dumheten ble videre utbrodert av [[John Robison]] (1739&ndash;1805), en professor i [[naturfilosofi]] ved [[University of Edinburgh]], i et verk som forsvarte [[antifrimureri]] og som ble utgitt i 1797. Mangelen på substans i påstandene, fikk ''[[Encyclopædia Britannica]]'' til å avvise dem.<ref>Coil, Henry W. (1961) Article: "Stuart Masonry", pp. 634–637; and Article: "Robison, John", pp. 569–570. Coil's Masonic Encyclopedia (rev. ed. 1996). Richmond, Va: Macoy Publ. Co. Inc.</ref>

En [[Tyskland|tysk]] bokselger og frimurer som var bosatt i [[Paris]], og som arbeidet under navnet ''C. Lenning'', utbroderte denne historien enda mer i et manuskript med tittelen «Encyclopedia of Freemasonry», og som trolig ble skrevet mellom 1822 og 1828 i [[Leipzig]]. Manuskriptet ble senere revidert og utgitt av en annen tysk frimurer ved navn Friedrich Mossdorf (1757&ndash;1830).<ref>Coil, Henry W. (1961) Article: "Lenning, C." pp. 377–378; and "Mossdorf, Friedrich", pg. 435. Coil's Masonic Encyclopedia (rev. ed. 1996). Richmond, Va: Macoy Publ. Co. Inc.</ref> Lenning hevdet at Jakob II av England, etter sin flukt til Frankrike i 1688, bodde på den [[jesuittene|jesuittiske]] [[videregående skole]]n [[Lycée Louis-le-Grand]], i begynnelsen kalt ''Collège de Clermont'', hvor hans tilhengere fabrikkerte høygrader for å realisere sine politiske målsettinger.<ref>Mackey, Albert G. (1909) Article: "Stuart Masonry" pp. 981–982. Encyclopedia of Freemasonry (rev. ed. 1946). Chicago, IL: Masonic History Co.</ref>

På midten av 1800-tallet oppnådde denne historien troverdighet. Den engelske frimurer og forfatter Dr. [[George Oliver (frimurer)|George Oliver]] (1782&ndash;1867) førte denne historien videre i sitt verk ''Historical Landmarks'' fra 1846. Han hevdet at Karl II av England var aktiv deltager i hans frimurersammenkomster &ndash; en opplagt usannhet, for hvis dette hadde vært tilfelle kunne samtidens historikere umulig ha unngått å ha lagt merke til det. Historien ble deretter gjentatt av de franske forfatterne Jean-Baptiste Ragon (1771&ndash;1862) og Emmanuel Rebold. Rebold's påstand om at disse gradene ble skapt og praktisert i losjen ''Canongate Kilwinning'',<ref name=Tailby>{{Cite web | last =Tailby | first =S.R. | author-link = | last2 =Young | first2 =Hugh | author2-link = | title =A BRIEF HISTORY OF LODGE MOTHER KILWINNING No. 0. | date = | year =1944 | url =http://web.mit.edu/dryfoo/www/Masonry/Reports/kilw.html | accessdate =2007-03-30 | postscript =<!--None--> | archive-date =2006-11-26 | archive-url =https://web.archive.org/web/20061126043831/http://web.mit.edu/dryfoo/www/Masonry/Reports/kilw.html | url-status =yes }}</ref> i [[Edinburgh]] er fullstendig uten noen sannhetsgehalt.<ref>Coil, Henry W. (1961) Article: "Stuart Masonry", pp. 634–637. Coil's Masonic Encyclopedia (rev. ed. 1996). Richmond, Va: Macoy Publ. Co. Inc.</ref>

Jakob II døde i 1701 ved [[Château de Saint-Germain-en-Laye]] og hans sønn [[James Francis Edward Stuart]] (1699&ndash;1766), kjent som ''Chevalier St. George'' og ''the Old Pretender'', gjentok kravene om den britiske tronen. Den [[Frankrike|franske]] kongen [[Louis XIV]] betraktet han som Jakob III. Kravene på tronen ble gjentatt av [[Charles Edward Stuart]], også kjent som ''Bonnie Prince Charles'' og ''the Young Pretender'', hvis endelige nederlag ved [[slaget ved Culloden]] i 1746 satte en effektiv stopper for ethvert seriøst håp hos [[Huset Stuart]] om å gjenvinne den britiske tronen.

Forvekslingen mellom det jesuittiske ''Collège de Clermont'' og det kortlevde ''kapittel av Clermont'', en frimurerorganisasjon som hadde noen få grader i løpet av dens korte eksistens, tjente til å blåse mer liv i myten om jakobittenes innflytelse i frimureriets høygrader. De to organisasjonene hadde intet til felles. Kapittelet befant seg ikke i Clermont, hvor ''Collège de Clermont'' befant seg. Det var oppkalt etter den franske stormester [[Louis, greve av Clermont|Louis de Bourbon-Conde, Comte de Clermont]] (1709&ndash;1771) og hadde ingen tilknytning til den jesuittiske høyskolen.<ref>Coil, Henry W. (1961) Article: "Clermont, Chapter of", pg. 135. Coil's Masonic Encyclopedia (rev. ed. 1996). Richmond, Va: Macoy Publ. Co. Inc.</ref>