Redigerer Schutzstaffel (avsnitt)

== SS før andre verdenskrig ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 152-11-12, Dachau, Konzentrationslager, Besuch Himmlers.jpg‎|miniatyr|[[Reichsführer-SS]] [[Heinrich Himmler]] og partiledere på inspeksjon i [[Dachau konsentrasjonsleir]] i 1936. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

=== Forløper ===
SS hadde opphav i nazistenes tidlige periode omkring 1922. Heinrich Himmler ble riksleder for SS i 1929 og det var under ham at organisasjonen for alvor begynte å vokse. SS vokste til over {{formatnum:50000}} medlemmer i 1932 og til {{formatnum:200000}} i slutten av 1933. På grunnlag av en ''[[Völkischbevegelsen|völkisch]]''-ideologi omskapte Himmler SS til en elitestyrke som skilte seg fra massebevegelsen [[Sturmabteilung]] (SA). Rekrutteringen til SS var blant annet basert på forestillinger om arisk utseende. Etter likvideringen av SA-ledelsen 30. juni 1934 fikk SS en særstilling innenfor nazibevegelsen. I 1936 ble Himmler sjef for både SS og det tyske politiet. ''[[Reichssicherheitshauptamt]]'' (RSHA) ble etablert 27. september 1939 og ble snart den viktigst aktøren i undertrykkelsen av okkuperte områder og etter hvert i gjennomføringen av folkemord. [[Sicherheitsdienst]] (etablert av Reinhard Heydrich i 1931) og [[Gestapo]] var en del av apparatet under RSHA. SS overtok konsentrasjonsleirene fra SA i 1934. SS påvirket etter hvert alle deler av statsapparatet.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 42–43</ref><ref name=":0"/>

Forgjengeren til SS ble etablert i 1923 som en avdeling innen SA. De skulle ha ansvaret for å beskytte framtredende medlemmer av NSDAP på partimøter og under demonstrasjoner. Den øverste avdelingen ble ledet av Adolf Hitlers livvakt [[Emil Maurice]], og bestod av 8 mann.

Etter det mislykkede [[ølkjellerkuppet]] i [[München]] i 1923 ble denne livvaktavdelingen og (SA) lagt ned for en periode. De ble gjenopprettet i 1925.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The SS Jurisdiction|url=https://www.cambridge.org/core/books/justifying-injustice/ss-jurisdiction/0FC8782E683D53154F9C2ED82B235809|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=Justifying Injustice: Legal Theory in Nazi Germany|dato=2020|besøksdato=2022-02-10|isbn=978-1-107-15930-3|side=178–202|doi=10.1017/9781316671412.007|redaktørfornavn=Herlinde|redaktøretternavn=Pauer-Studer}}</ref> Livvaktavdelingen fikk navnet Stosstrupp Adolf Hitler, og de hadde som oppgave å beskytte Hitler på partimøter. Samme året ble Stosstrupp Adolf Hitler etablert på nasjonalt nivå i Tyskland. Nå fikk organisasjonen navnet Schutzstaffel. Nå skulle de beskytte framtredende medlemmer av NSDAP over hele Tyskland. Hitler var selv medlem nr. 1, mens Emil Maurice var medlem nr. 2.

=== Reorganisering under Himmler ===
Fra 1925 til 1929 var SS bare en bataljon innen Sturmabteilung. De bestod av ca. 280 mann, men gjorde seg lite bemerket og var mest kjent som annonseselgere for ''[[Völkischer Beobachter]]''.<ref>
Heinz Höhne: ''Order of the Death's Head'', side 52, New York 1970
</ref> Hitler utnevnte 6. januar [[Heinrich Himmler]] til leder av SS som ledd i en omfattende omorganisering.<ref name=":0"/> Disiplinen og den ideologiske forankringen ble styrket, og militærlignende struktur og eksersis ble viktigere aktiviteter.<ref name=":0"/> I 1931 ble den rasemessige forankringen sterkere, da Himmler instruerte staben å vektlegge å ta opp medlemmer med såkalte ariske trekk, eller nordiske som de foretrakk å kalle det.<ref>
[[Terje Emberland]] og Jorunn Sem Fure (red): ''Jakten på Germania'', s. 114–115, Humanist forlag 2009 {{ISBN|978-82-92-62254-4}}
</ref> Som et hjelpemiddel til denne utvelgelsen ble det utarbeidet et eget rasegraderingssystem. Dette inneholdt medisinske undersøkelser, detaljerte slektstavler og kriterier som langt hode, smalt ansikt, blå øyne og blondt hår. De som ble tatt ut, ble opplært til å se på seg selv som en elite, lederne på til dels lave nivå fikk biler med sjåfører til disposisjon, og firmaet [[Hugo Boss]] designet og leverte elegante uniformer med hovedbestanddeler sort og sølv. Det ble forventet at SS-mennene skaffet mange etterkommere, men dette var det smått med: I 1939 var 61 % av SS-mennene ungkarer, og de gifte medlemmene hadde i snitt bare 1,1 barn.<ref>
Mark Mazower: ''Dark Continent'' (s. 87), Penguin books, {{ISBN|0-14-024159-0}}
</ref>

Innen slutten av 1933 hadde antallet medlemmer innen SS steget til {{formatnum:209000}} mann. Mange var støttemedlemmer ved å donere en pengesum regelmessig.<ref name=":0"/>

SS’ motto var «min ære er troskap». Rangeringssystemet i SS var basert på det systemet som SA hadde. [[Heinrich Himmler]] og hans nestkommanderende [[Reinhard Heydrich]] konsoliderte makten i SS. Heydrich fikk i 1931 i oppgave å bygge ut en etterretningstjeneste innen SS som fikk navnet ''Sicherheitsdienst''.<ref name=":0"/> Ved begynnelsen av den andre verdenskrig hadde antallet medlemmer i SS steget til {{formatnum:250000}} mann. SS tok også kommandoen over [[Gestapo]] i 1934. Samme året fikk SS ansvaret for å drive alle konsentrasjonsleirene.

I juni 1934 drepte SS Ernst Röhm og 100 av hans menn under påskudd av at SA truet Hitlers autoritet. Etter dette vokste SS’ makt i nazistaten.<ref name=":0"/>

Himmlers apparat vokste betraktelig da det tyske politiet ble en del av SS i 1936 og da [[Waffen-SS]] ble etablert i 1939–1940. En militær gren av SS, ''[[SS-Verfügungstruppe]]'', ble bygget opp fra 1934 til 1938, og ble innlemmet i Waffen-SS i forbindelse med [[invasjonen av Polen]] i 1939. Himmler forsøkte å skape en korpsånd i SS og ta til seg jødehatet han formidlet. Ideologisk opplæring og indoktrinering var sentralt i SS fra midten av 1930-årene. Offiserene i SS og politi begynte å se seg selv som ''Staatsschutzkorps'' med ansvar for å beskytte riket mot indre fiender.<ref name="Matthaus2007"/><ref name=":0"/>

=== Grader og hierarki ===
Mannskapene på laveste nivå hadde betegnelsene ''SS-Mann'', ''Sturmmann'' (tilsvarende [[visekorporal]] i militæret) og ''[[Rottenführer]]'' (tilsvarende [[korporal]]). Underoffiserene var rangert fra ''Underscharführer'' til ''Sturmscharführer'' (sersjant eller oversersjant i hæren). Offiserene var rangert fra ''[[Untersturmführer]]'' (fenrik) til ''[[Oberstgruppenführer]]'' samt den ene ''Reichsführer SS'' ([[Himmler]] selv fra 1929)-<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940–45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side =393 }}</ref>

=== Lønn og goder ===
Vanlige medlemmer av SS hadde relativt lav lønn og tilgang til forskjellige privilegier og andre goder var derfor viktig for at medlemmene skulle stimuleres. I 1936 innrettet Himmler et opplegg for dekning av utgifter og til å dekke medlemmenes gjeld. Dette ble til dels finansiert ved private donasjoner fra ''Freundeskreis der Wirtschaft'' som var et nettverk av tyske kapitalister etablert i 1932. Donasjonene ble gitt i håp om kontrakter med staten og for å unngå bråk med SS. Konsentrasjonsleirpersonell fikk to-tre ganger så høy lønn som andre. Lederne sikret seg til dels verdier fra internerte og drepte, og ledere i leirene brukte tjenere og slavearbeidere fra leirene til egen bekvemmelighet. Toppene i nazihierarkiet levde i luksus og en del hadde dyre biler med sjåfør og tilgang til egne fly. Himmler utnevnte i oktober 1942 [[Erich von dem Bach-Zelewski]] til fullmektig for bekjempelse av partisaner, et oppdrag Bach-Zelewski hadde bedt om i over ett år. Bach-Zelewski hadde storslått hovedkvarter i [[Mahiljow]] og et palass i [[Minsk]], limousin med sjåfør og [[Göring]] ga ham et [[Junkers Ju 52|Junker 52]] (et påfallende statussymbol i Det tredje riket og symbol på at Bach-Zelewski var nær toppen av hierarkiet).{{sfn|Mixon|2019|s=73}}