Redigerer
Saturnalia
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Feiring == Feiringen var knyttet til [[Saturntempelet]] på [[Forum Romanum]], der [[elfenben]]sstatuen av [[Saturn (gud)|guden Saturn]] hadde føttene bundet med ullbånd året igjennom. Under saturnaliefesten ble båndene løsnet, og en grisunge ofret til guden.<ref name="history.com">https://www.history.com/topics/ancient-rome/saturnalia</ref> Feiringen endret karakter i 217 f.Kr. etter [[slaget ved Trasimene]] som endte med et forsmedelig nederlag for romerne (og seier for [[Hannibal]] og [[Karthago]]). Frem til da hadde saturnalia vært feiret etter gammel romersk skikk, men etter å ha konsultert [[de sibyllinske bøkene]] gikk romerne nå over til «gresk skikk» med ofringer utført på gresk måte, med en offentlig bespisning og det gjentatte utropet: ''Io Saturnalia!''<ref>[[Livius]]: 22.1.20; [[Macrobius]]: ''Saturnalia'' 1.10.18</ref> [[Cato den eldre]] husket godt tiden før «gresk skikk» ble innført. Gjerrig som han var, foreskrev han nøye hvor mye ekstra vin [[slave]]ne skulle ha til festen - nesten det dobbelte av vanlig.<ref>[https://www.romanfootprints.com/?p=1795 Cato om vin til slaver]</ref> Saturnalia dreide seg om en radikal holdningsendring mens feiringen varte. I [[Macrobius]]' ''Saturnalia'' siteres en prest ved Saturntempelet for å ha uttalt på vegne av guden selv, at under saturnalia «er alle alvorlige ting forbudt». Så dette var en fest like mye som en [[høytid]]. [[Seneca]] klaget over at festingen tok overhånd, og [[Plinius den yngre]] skrev i ett av sine brev at han stengte seg inne i sitt studérkammer og overlot til resten av husholdningen å feste. Folk tok på seg en lue, ''pilleus'',<ref>{{Kilde www |url=http://www.latinata.com/kpilleus.html |tittel=Pilleus |besøksdato=2021-11-15 |arkiv-dato=2017-12-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171222073732/http://www.latinata.com/kpilleus.html |url-status=yes }}</ref> som ellers ble båret av [[slaveri|frigivne slaver]]. Luen [[symbol]]iserte at under saturnalia var alle «satt fri» fra samfunnets vanlige normer. Det påfølgende [[kaos]] innbød til forsøk på [[statskupp]], og [[Catalina]] planla å slå til mot det [[romerske senat]] og sette fyr på byen under feiringen, men dette ble forpurret av [[Cicero]]. Saturnalia var den mest populære feiringen i den [[romerske kalender]].<ref name="historyextra.com"/> Romerne feiret saturnalia med å feste, drikke, spise godt<ref>[https://followinghadrian.com/2016/01/13/a-taste-of-ancient-rome-a-saturnalia-feast/ Oppskrifter på retter servert til saturnalia]</ref> og gi hverandre gaver. Hjemmet ble pyntet med kranser og annet grønt, og [[toga]]en lagt bort til fordel for fargerike klær kjent som ''synthesis''. Slavene fikk fri fra sine vanlige oppgaver for å delta i festen. Noen steder fikk de hedersplassen ved bordet mens herskapet serverte dem. De sosiale rollene var omsnudd,<ref name="history.com"/> som under [[middelalderen]]s «[[narrefest]]er» eller [[Holberg]]s [[komedie]] ''[[Jeppe på Bjerget]]'', der Jeppe våkner i [[baron]]ens seng. I mange romerske hjem valgte man en ''saturnalicius princeps'' (en saturnalie-anfører), tilsvarende ''Lord of Misrule'' i [[Storbritannia]]. I sin regjeringstid ble [[keiser Nero]] sagt å jukse med [[terning]]ene for å være sikker på å bli valgt til saturnalia-anfører.<ref>{{Kilde www |url=http://www.latinata.com/kLordOfMisrule%26Saturnalia.html |tittel=Kongen av saturnalia |besøksdato=2021-11-15 |arkiv-dato=2020-12-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201205221704/http://www.latinata.com/kLordOfMisrule%26Saturnalia.html |url-status=yes }}</ref> Det var også tillatt å drive [[gambling]] i full offentlighet.<ref>[https://books.google.no/books?id=x7KrDwAAQBAJ&pg=PA197&lpg=PA197&dq=saturn+god+golden+age+equals&source=bl&ots=zej7xEQlX4&sig=ACfU3U2rJXHBQUENz2lCd_uttWI4g2B78g&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi_rZq_15L0AhWvlosKHUNPCB8Q6AF6BAgkEAM#v=onepage&q=saturn%20god%20golden%20age%20equals&f=false James Renshaw: ''In Search of the Romans]</ref> [[Catullus]] kalte saturnalia «[årets] beste dager» og moret seg da vennen Calvus ga ham en bok i foræring med dikt av de verste lyrikerne. Calvus hadde selv fått boken i gave - fra en skolelærer ved navn Sulla. Som [[hevn]] besluttet Catullus å gi Calvus en tilsvarende fæl diktsamling. Han godtet seg ved tanken, helt på linje med den spøk og moro som utfoldet seg under saturnalia.<ref>[https://www.ancient-literature.com/catullus-14-translation.html Catullus og gaven fra Calvus]</ref> [[Martial]] skrev om gavene i sine [[epigram]]mer: «På denne årstid, da [[ridder]]e og senatorer viser sine festdrakter, og selv keiseren går med luen til en frigiven, og hustjeneren ikke er redd for å se rett på [[aedil]]en og riste boksen med terninger, godta gavene du har fått, fra fattig eller rik. La alle gi sin gjest en passende gave.»<ref>[https://www.romanfootprints.com/?p=1795 Martial om gavene]</ref> Gavenes verdi varierte, som med moderne [[julegave]]r. Populære gaver var vokslys kalt ''cerei'', skrivetavler eller voksfrukter, men også små [[terrakotta]]figurer utformet av [[håndverker]]e kjent som ''sigillarii''. Derfor ble de siste dagene av saturnalia kalt ''sigillaria'', «gavedagene».<ref>[https://retrospectjournal.com/2020/12/06/io-saturnalia-how-to-welcome-in-the-festive-season-like-a-roman/ Sigillaria]</ref> Romerne knyttet ''cerei'' til en gammel [[profeti]] om lys gitt i gave, at de tidligste innbyggerne i [[Latium]] sendte hoder til [[Hades]] og ''fosa'' til Saturn. De gamle latinere tolket dette som omtale av [[menneskeofring]]er, men ifølge [[sagn]]et sa [[Herkules]] at det mentes lys, for ''fos'' betød både «lys» og «menneske», ikke «menneskehoder».<ref>https://www.britannica.com/topic/Saturnalia-Roman-festival</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon